Bourjois

Bourjois er et fransk makeup- og parfymehus som ble grunnlagt i Paris i 1863 [1]. Det startet som leverandør av teatersminke til byens skuespillere og kabaretartister og vokste til et av Frankrikes mest langlivede kosmetikknavn, først og fremst forbundet med sin bakte pudderrouge i en liten rund boks og med parfymen Soir de Paris. Selskapet har vært eid av det amerikanske konsernet Coty siden 2015 [4], etter nesten et århundre under familien Wertheimers kontroll, og drives i dag som et aktivt Coty-merke som selges i rundt 80 land.

Virksomheten går tilbake til skuespilleren og kosmetologen Joseph-Albert Ponsin, som laget scenesminke for artistene i Paris' teaterstrøk. Wikipedia oppgir at Ponsin utviklet et første produkt i 1862 for å hvitne artistenes ansikter og året etter "startet sminkeselskapet sitt" [4]; merkets egen side og redaksjonelle historikere daterer grunnleggelsen til 1863 [1]. Ponsins tidlige sortiment inneholdt teaterstifter med lekne navn som "Jaloux" (sjalu) og "Amoureux" (forelsket). I samme periode begynte selskapet å lage sin bakte rouge — en pasta av pudder og vann som ble helt i buede former og satt i ovn — noe som ble dets signaturformat.

Navnet kommer ikke fra Ponsin, men fra kjemikeren og bestyreren Alexandre-Napoléon Bourjois, som overtok firmaet i 1868 etter Ponsins konkurs [5]. Ifølge kosmetikkhistorikerne Cosmetics and Skin finansierte Bourjois kjøpet delvis gjennom sin kones medgift. Grunnleggerens navn skrives "Joseph-Albert Ponsin" av Wikipedia og redaksjonelle kilder, mens merkets egen side skriver det "Joseph Albert-Ponsin" — en forskjell i hvor bindestreken plasseres [1][4].

Bourjois tok steget forbi teateret og ut på massemarkedet i 1879 med Poudre de Riz de Java, et ansiktspudder som ble markedsført som rispudder fra Java og solgt i store volumer; firmaet begynte også med industriell rougeproduksjon på denne tiden. Det ble parfymør i 1890, da A. Bourjois et Cie formelt ble stiftet, og bygde deretter en internasjonal tilstedeværelse med selskaper i New York, London og Sydney i de påfølgende tiårene.

Merkets mest kjente parfyme, Soir de Paris, ble skapt av parfymøren Ernest Beaux — samme nese som sto bak Chanel No. 5 — og nådde det franske markedet rundt 1929, etter å ha blitt lansert noen måneder tidligere i USA som Evening in Paris. Cosmetics and Skin bemerker at den safirblå flasken ble formgitt av Jean Helleu. Bourjois markedsførte makeup som et verktøy for personlig uttrykk og kvinners selvstendighet på 1920- og 1930-tallet, en posisjonering som selskapet fortsatt viser til. I 2001 introduserte det Coup de Théâtre-mascaraen, som det beskriver som den første mascaraen med applikator i begge ender.

Bourjois havnet under familien Wertheimers kontroll, som overtok ledelsen i 1917. Samme familie kom senere til å ha en kontrollerende andel i Parfums Chanel, og ifølge Wikipedia skulle de eie Bourjois "i nesten 100 år" [4]. Tidligere hadde Ernest Wertheimer investert i firmaet i 1898 og overtatt den operative ledelsen [5].

I 2015 kjøpte det amerikanske konsernet Coty Bourjois fra brødrene Wertheimer for rundt 239 millioner amerikanske dollar [4]. Selgeren var familien Wertheimer snarere enn Chanel selv. Under Coty ligger Bourjois side om side med andre massemarkeds- og lisensmerker innen beauty i konsernets portefølje, deriblant Rimmel, Max Factor, Sally Hansen, Manhattan og Lancaster.

Selskapet ser makeup som lek snarere enn plikt, oppsummert i sitt motto "La beauté est un jeu" ("Skjønnhet er en lek") og oppfordringen til å "ha det gøy med farger og leke med stilen din" [1]. Bourjois oppgir parisiske kvinner og stilen deres som sin fremste inspirasjon og beskriver sin kjernekompetanse som farge, enkelhet og leken makeup. Lekenheten strekker seg til produktnavnene: nyansenavnene bygger på ordspill som "Abrico'dabra" og "Don't pink of it".

Gjennom sin historie har Bourjois hatt produkter innen kategorier som complexion, øyne, lepper, negler og parfyme. Det mest gjenkjennelige produktet er rougen Little Round Pot (petit pot rond), et kompakt bakt pudder som selskapet sammenligner med ovnsbakte macarons. Andre gjennomgående produkter er foundationen Healthy Mix, som merket markedsfører som en vitaminberiket formula med strålende finish og fukt i opptil 24 timer [3], og rispudderet fra Java som drev ekspansjonen på 1800-tallet. På parfymesiden er Soir de Paris fortsatt dets mest hyllede duft.

Bourjois er ikke sertifisert cruelty-free. Spesialiserte vurderingssider som Cruelty-Free Kitty rapporterer at merket ikke regnes som cruelty-free, at det selger produktene sine i fastlands-Kina — der dyreforsøk har vært lovpålagt for importert kosmetikk — og at det ikke er vegansk, samt at det ikke har noen Leaping Bunny- eller PETA-sertifisering [6]. Disse kildene bemerker også at morselskapet Coty driver med dyreforsøk. Bourjois kommer ikke med noen påstander om cruelty-free, vegansk eller bærekraft på sin egen nettside.

Bourjois er fortsatt kommersielt aktivt som et Coty-merke. Det driver en aktuell nettbutikk og fortsetter å lansere produkter, med distribusjon rapportert i rundt 80 land og mer enn 26 000 utsalgssteder. Hvor hovedkontoret ligger, oppgis ulikt avhengig av kilde: merkets side angir en adresse i rue du Quatre Septembre i sentrale Paris [1], mens Wikipedia angir hovedkontoret som Puteaux, i Paris-området [4].