Jean Paul Gaultier

Jean Paul Gaultier er et fransk motehus grunnlagt av designeren med samme navn, født i 1952 i Arcueil utenfor Paris. Kildene er uenige om når huset egentlig startet: Britannica og flere moteoppslagsverk oppgir 1976, da Gaultier viste sin første damekolleksjon under eget navn [6], mens Wikipedia daterer grunnleggelsen av det "egennavngitte motemerket" til 1982, da han åpnet sin egen butikk [2]. På skjønnhetsmarkedet er huset nesten utelukkende kjent for parfyme, en linje som startet med Classique i 1993 og herreduften Le Male i 1995. Parfymevirksomheten har vært lisensiert til den spanske gruppen Puig siden 1. januar 2016 [5]. Huset er fortsatt aktivt; Gaultier trakk seg tilbake fra motevisningene i 2020, hvorpå merket gikk over til en rotasjon av sesongvise gjestedesignere.

Gaultier fikk aldri noen formell moteutdanning. Ifølge Britannica sendte han skisser til etablerte designere og praktiserte etter tur hos Pierre Cardin, Jacques Esterel og Jean Patou før han lanserte sin første damekolleksjon i 1976 [6]. Wikipedia tilføyer at han drev Cardins butikk i Manila på begynnelsen av 1970-tallet før han vendte tilbake til Paris. Han skapte en herrekolleksjon i 1984 og åpnet sin første Paris-butikk to år senere. Visningen av hans første haute couture-kolleksjon i 1997 trekkes vanligvis fram som det som befestet hans posisjon i bransjen.

Gaultier bygde seg et rykte som motens "enfant terrible" gjennom provoserende design preget av gatens og populærkulturens uttrykk. Et av husets mest omtalte øyeblikk kom i 1990, da han formga den koniske behåen som Madonna bar på sin Blond Ambition World Tour [2]. Tilbakevendende motiver – korsettet, marinièren (den stripete sjømannsgenseren) og hermetikkboksen – fulgte med over på parfymeflaskene som kom etterpå.

Den første duften, Classique, kom i 1993, skapt av parfymøren Jacques Cavallier og innfattet i en flaske formet som en kvinnelig torso i rosa korsett. Herremotstykket, Le Male, fulgte i 1995, komponert av Francis Kurkdjian og presentert i en flaske formet som en mannlig torso i marinière. Le Male bygde på aromatiske toner av lavendel, mynte og vanilje over en bunn av sandeltre, tonkabønne og ambra.

I 2020 kunngjorde Gaultier at hans neste haute couture-visning i Paris ville bli hans siste, og at han trakk seg tilbake fra motevisningene; huset har siden den gang arbeidet med roterende gjestedesignere, med start hos Chitose Abe [2].

Merkets eierhistorie går via to store hus. I 1999 kjøpte Hermès en andel på 35 % i Gaultiers virksomhet for 150 millioner franc (rundt 23 millioner dollar), en eierandel som senere ble hevet til 45 % [2]. Gaultier var selv kreativ leder for Hermès mellom 2003 og 2010.

Parfymesiden skiftet eier separat. Beauté Prestige International, Shiseidos parfymegren, hadde lisensen fra 1991 fram til slutten av 2015. Puig overtok deretter parfymevirksomheten 1. januar 2016 [5]. Ifølge Wikipedia betalte Puig 79,2 millioner dollar for lisensen pluss 22,6 millioner dollar i erstatning for førtidig oppsigelse [2]. Innenfor Puigs portefølje står Jean Paul Gaultier side om side med hus som Rabanne, Nina Ricci, Carolina Herrera og Penhaligon's.

Gaultiers formspråk beskrives vanligvis som ikonoklastisk og provoserende, hentet fra gatemote og populærkultur; ifølge Britannica preget stilen hans fransk mote på 1980-tallet og det tidlige 1990-tallet [6]. I parfyme ble den følelsen ført direkte over på emballasjen: den korsettkledde torsoen i Classique og den sjømannsstripete torsoen i Le Male oversatte motevisningenes tilbakevendende korsett- og marinière-motiver til flaskedesign. Duftene er posisjonert i prestisjesegmentet, som Puig beskriver som en hjørnestein i sin prestisjeportefølje.

Parfyme er husets avtrykk innen skjønnhet. Utover Classique og Le Male har linjen vokst gjennom flere lanseringer, blant annet Fragile (2000), den kjønnsnøytrale Gaultier² (2005), Ma Dame og Monsieur (begge 2008) og Scandal (2017), sammen med en rekke flankere; La Belle Le Parfum, en flanker til Classique, kom i 2021.

Begge signaturduftene gjenbrukte en industriell emballasjeidé som Gaultier hadde arbeidet med siden 1980: en aluminiumsboks som omslutter flasken. For Classique beskrev han valget som en bevisst provokasjon, der han satte en skulpturell kvinnelig form i noe bevisst industrielt. Flasken vakte tilstrekkelig delte meninger til at enkelte parfymebutikker takket nei til å føre den og kalte den "skandaløs" [3].

Le Male beskrives ofte som en klassisk herreduft, en vurdering som tilskrives medier som Forbes, GQ og Men's Health [4]. Puig oppgir at den fortsatt er en av verdens tre mest solgte herredufter [7]. Da gruppen integrerte merket, beskrev Marc Puig i fagpressen Gaultier som "et merke med potensial til å bli en stor bidragsyter" [5].

Huset er aktivt. Parfymelinjen produseres fortsatt under Puig, med løpende flanker-lanseringer – den sist noterte er La Belle Le Parfum fra 2021 – og Le Male omtales som en aktuell storselger globalt. Gaultiers tilbaketrekning fra motevisningene i 2020 satte punktum for hans personlige tilstedeværelse på catwalken, men merket og dets parfymevirksomhet fortsetter, det førstnevnte gjennom en rotasjon av gjestedesignere [2].