Jean-Louis Scherrer

Jean-Louis Scherrer er et fransk mote- og parfymehus grunnlagt i Paris i 1962 [1]. Huset ble bygget rundt grunnleggerens haute couture og ble i løpet av 1970- og 1980-tallet kjent for rikt utsmykkede aftenplagg, før couture-virksomheten ble avviklet på 2000-tallet. I dag lever navnet videre først og fremst som et parfymemerke med arv, og varemerket er hvilende: couture- og prêt-à-porter-linjene har vært nedlagt i flere år, mens en liten parfymekatalog fortsetter på lisens.

⚑ Tynnere kildegrunnlag. Artikkelen bygger i stor grad på merkets egne opplysninger (T2–T3). Glowpedia søker uavhengige kilder.

Jean-Louis Scherrer utdannet seg til danser ved Conservatoire de Paris til en ryggskade satte en stopper for den karrieren. Han vendte seg mot moten og begynte hos Christian Dior i 1956 som assistent ved siden av Yves Saint Laurent. Etter Diors død i 1957 fortsatte han under Saint Laurent og arbeidet deretter for Louis Féraud, før han åpnet sitt eget couturehus i Paris i 1962 med økonomisk støtte fra den franske millionæren Jacques Chabrol [1][2]. Huset lå ved Rue du Faubourg Saint-Honoré.

Gjennom 1970- og 1980-tallet kledde huset en rekke kjente kunder, blant dem Jacqueline Kennedy, Sophia Loren, Claudia Cardinale, dronning Paola av Belgia og Farah Pahlavi. Kolleksjonene fra 1980-tallet vakte oppmerksomhet for overdådige plagg med tunge håndsydde perler og broderier. I 1980 vant Scherrer Dé d'Or, eller Gullfingerbøllen, en av haute couturens fremste priser [4].

I 1992 ble Scherrer sparket fra selskapet som bar hans navn av majoritetseierne Hermès og Ilona Gestion, som eide 90 prosent – noe som ifølge flere kilder gjorde ham til den første couturier som ble sparket fra sitt eget navnemerke [2]. Han ble etterfulgt som sjefsdesigner av Erik Mortensen og senere av Stéphane Rolland, som tiltrådte i 1997 [2].

Kildene er uenige om nøyaktig når motevirksomheten opphørte. Fragrantica daterer slutten på moteproduksjonen til 2007, året da Rolland sluttet, mens Wikipedia oppgir at huset stengte permanent i 2008 [1][2]. Flaggskipbutikken på Avenue Montaigne stengte i 2009, samme år som Scherrer ble utnevnt til offiser av Æreslegionen [3]. Grunnleggeren døde i Paris i 2013, 78 år gammel [4].

I oktober 2011 kjøpte JSB International, et fransk familieeid konsern, varemerket Jean-Louis Scherrer og dets lisensportefølje fra Dumesnil Group [3]. Handelen omfattet lisenser for briller, sko og herreklær på alle markeder unntatt Kina, men utelukket uttrykkelig parfymerettighetene, som holdes separat av Designer Parfums, en del av Shaneel Enterprises Group [3]. Ved oppkjøpet oppga JSB at man ikke hadde til hensikt å gjenopplive couture- eller prêt-à-porter-linjene.

Varemerkets parfymelinje går tilbake til 1979, da den første duften, Jean-Louis Scherrer Eau de Parfum, ble lansert under grunnleggerens couturehus med Josette Ramisse som parfymør. Fragrantica beskriver den som en grønn chypre som "fortsatt i dag regnes som en av de store klassikerne innen fransk parfymekunst" [1]. Senere lanseringer inkluderte Scherrer 2 i 1986 og Nuits Indiennes i 1994. Ifølge parfymeleksikonet Olfastory ble parfymene plassert i tradisjonen av "couture-parfyme" og hentet inspirasjon fra reiser til Kina, India og Midtøsten. Etter at varemerket ble gjenopplivet omkring 2014, kom One Love i 2015 – dets første nye duft på omtrent et tiår – etterfulgt av kolleksjonen Pop Delights med tre dufter skapt av parfymører hos MANE [11].

Jean-Louis Scherrer er hvilende. Couture- og prêt-à-porter-virksomheten har vært nedlagt siden slutten av 2000-tallet, og eieren har ikke signalisert noen planer om å gjenoppta den [3]. Navnet lever videre først og fremst som et lisensiert parfymemerke under Designer Parfums, med nye lanseringer som dukker opp bare av og til.