Chloé

Chloé er et fransk luksushus som ble grunnlagt i Paris i 1952 av Gaby Aghion, med Jacques Lenoir som kom til året etter [5]. Aghion bygde det som et av de første prêt-à-porter-husene, altså konfeksjon – kolleksjoner som ble solgt ferdige fra stativet i en tid da Paris-moten fremdeles kretset rundt måltilpasset couture. Husets tilstedeværelse innen beauty hviler på duftene, som først kom på 1970-tallet og har vokst til en portefølje av blomsterdufter som selges verden over. Huset er fortsatt aktivt: den siste større skjønnhetslanseringen, Chloé L'Eau de Parfum Intense, kom i 2024.

Innenfor den bredere Chloé-virksomheten – som også omfatter klær og lærvarer – er duftlinjen den delen som er mest relevant for skjønnhetshandelen. Den produseres på lisens snarere enn internt, og bygger på det som selskapet og fagpressen beskriver som en sterkt fransk, mote-forankret identitet.

Gaby Aghion startet Chloé i 1952, og Jacques Lenoir kom inn i 1953 for å bidra til å drive virksomheten. Ifølge selskapet ble huset formet som «et av de første luksuriøse konfeksjonshusene» og tilbød et alternativ til couturens måltilpassede modell [2]. Chloé holdt sin første motevisning i 1958 og åpnet sin første butikk i Paris i 1972, flere år før duft kom inn i bildet.

Merket ble nært forbundet med designerne som formet det. Karl Lagerfeld ledet atelieret i to lange perioder mellom 1964 og 1997, fulgt av navn som Stella McCartney, Phoebe Philo og Gabriela Hearst. Det er denne motehistorien som duftene senere ble plassert mot.

Motehuset og duftlinjen har ulike utgangspunkt. Chloé selv går tilbake til 1952, mens den første duften kom senere – og kildene er uenige om nøyaktig når. Husets egen historikkside og to duftredaksjoner plasserer debutduften, som ganske enkelt heter Chloé, til 1975, det året selskapet beskriver som øyeblikket da «den blomstrete, feminine duften blir en av sin tids mest populære dufter» [2]. Wikipedia oppgir i stedet en første duft, «Chloé Classique», i 1973 [5]. Det er 1975 som husets egen historikk og fagpressen fremhever.

Et vendepunkt for den moderne duftvirksomheten kom i 2008 med lanseringen av Chloé Eau de Parfum, duften som i dag regnes som husets signatur. Den ble skapt av parfymøren Michel Almairac og bygget rundt en roseoksid, og ble ifølge fagpublikasjonen WWD «husets mest solgte duft» [6]. Senere tilskudd utvidet sortimentet, deriblant Nomade i 2018.

Chloé tilhører Compagnie Financière Richemont SA, det sveitsiske luksuskonsernet hvis stall også rommer Cartier, Dunhill og Montblanc [5]. Richemont eier selve huset; duftene drives derimot under en separat lisensavtale.

Denne lisensen ligger hos Coty. Duftrettighetene gikk over til Coty i 2005, da selskapet kjøpte Unilever Cosmetics International, og virksomheten håndteres nå gjennom selskapets divisjon Coty Prestige [5][6]. Forskjellen har betydning: Richemont eier merket, mens Coty utvikler, produserer og distribuerer duftene i henhold til avtale snarere enn som eier av merket.

Chloé bygger duftene rundt det selskapet kaller «Chloé-kvinnens frie ånd og tidløse eleganse», et frihetlig og feminint uttrykk nært knyttet til motehuset. Duftporteføljen rettes mot den øvre delen av markedet. WWD beskrev den som et «premium-plus-univers» med «et svært sterkt mote-DNA og et svært sterkt fransk DNA», et språk som gjenspeiler husets egen vektlegging av sine Paris-røtter [6].

Utover produktene har selskapet tatt i bruk en samfunnsrettet innramming. Siden april 2023 opererer det som et Société à Mission, en fransk juridisk status for formålsdrevne selskaper, under den uttalte devisen «Women Forward. For a fairer future» [3]. Det erklærte engasjementet spenner over fire pilarer – mennesker, innkjøp, lokalsamfunn og produkter – med vekt på likestilling og inkludering.

Duftutvalget er ordnet i flere linjer, med Chloé Signature i spissen sammen med Atelier des Fleurs, Nomade og Love Story. Chloé Eau de Parfum fra 2008 utgjør navet i Signature-familien og er fortsatt den mest solgte, med rose i sentrum. Sortimentet heller gjennomgående mot det blomstrete og omfatter konsentrasjonene eau de parfum og eau de toilette.

Den nyeste flaggskipsduften er Chloé L'Eau de Parfum Intense, lansert i 2024 og beskrevet av selskapet som «et kraftfullt gjenbesøk av Chloés signaturduft» – husets største duftlansering siden 2008 [6]. Almairac vendte tilbake for omarbeidingen og arbeidet sammen med sin sønn Romain. I tråd med en bredere bevegelse mot gjenbrukbar emballasje er den nye flasken påfyllbar og beholder signaturens detaljer i grosgrain-bånd [6].

Chloé har B Corp-sertifisering, en uavhengig standard for verifisert sosial og miljømessig ytelse. Sertifiseringen kom første gang i oktober 2021 og ble fornyet i oktober 2024 med det selskapet oppgir som en høyere karakter [3]. Ved siden av Société à Mission-statusen som ble vedtatt i 2023, har huset satt opp miljømål som gjelder på tvers av alle kategoriene, deriblant en reduksjon på 30 % av karbondioksidekvivalente utslipp per produkt innen 2025 sammenlignet med en referanselinje for 2019, samt en redusert emballasjevekt [4]. Siden 2021 sier selskapet at det ikke lenger ødelegger usolgt råmateriale eller ferdige produkter, men i stedet gjenbruker, resirkulerer eller gir dem bort. Disse forpliktelsene gjelder hele huset snarere enn bare duftlinjen.

Chloé er et aktivt globalt luksushus som eies av Richemont, med en duftlinje som drives under Cotys lisens. Den siste bemerkelsesverdige skjønnhetsaktiviteten var lanseringen av Chloé L'Eau de Parfum Intense i 2024, som WWD rapporterte om i august samme år, ved siden av B Corp-resertifiseringen samme år.