Nasomatto

Nasomatto er et nisjeparfymehus grunnlagt av den italienske parfymøren Alessandro Gualtieri. De fleste redaksjonelle kilder plasserer grunnleggelsen i 2007 i Amsterdam [7], selv om én opplysning oppgir 2008 [6]. Navnet er italiensk for "gal nese", og huset er kjent for bevisst å nekte å oppgi duftnotene sine, noe som lar hver duft stå åpen for bærerens egen tolkning.

Selskapet er fortsatt aktivt. Den offisielle butikken selger internasjonalt på flere språk og gjennomfører en pågående oppdatering av emballasjen for å motvirke forfalskninger [1], samtidig som Gualtieri fortsetter å lede søsterprosjekter ved siden av hovedlinjen.

⚑ Tynnere kildegrunnlag. Artikkelen bygger i stor grad på merkets egne opplysninger (T2–T3). Glowpedia søker uavhengige kilder.

Gualtieri ble født i Italia og vokste ifølge en redaksjonell opplysning opp rundt slakteriet til morfaren, en tidlig kontakt med rå, fysiske lukter som han har koblet til sin ukonvensjonelle arbeidsmåte [6]. Han utdannet seg i parfymeri ved et tysk institutt og skapte deretter dufter for designerhus som Versace, Fendi, Helmut Lang og Diesel før han startet sitt eget merke.

Ifølge ham selv vokste Nasomatto fram av en frustrasjon over kommersiell parfymeri: etter at etablerte hus gang på gang hadde avvist de mer radikale ideene hans, bestemte han seg for å gå sin egen vei [7]. Resultatet ble en liten, frittstående linje bygget rundt tanken om parfyme som personlig uttrykk snarere enn kommersielt produkt.

Huset ble lansert i 2007 med en første serie på fem dufter — Hindu Grass, Duro, Narcotic Venus, Silver Musk og Absinth. China White fulgte i 2008, og i 2009 slapp selskapet Black Afgano, en duft som ifølge opplysninger ble utviklet over omkring seks år, og som ble husets mest kjente skapelse. Flere lanseringer kom mer spredt i tiåret som fulgte, blant dem Nuda (2010), Pardon (2011), Blamage (2014) og Nudiflorum (2018).

Hemmelighold står sentralt i måten Nasomatto presenterer seg på. Huset oppgir ingen duftnoter og tilbyr bare kryptiske beskrivelser, et grep det beskriver som en måte å gjøre hver duft til en subjektiv opplevelse for bæreren. So Avant-Garde beskriver holdningen som "parfymeri som rent kunstnerisk uttrykk", rettet mot dem som søker dufter som "utfordrer, provoserer og til slutt overskrider konvensjonell parfyme". Ifølge nichebrand.com vil huset skape dufter som "vekker de dypeste følelsene og begjærene" [7].

Arbeidsmåten til Gualtieri bygger på instinkt og tilfeldigheter. Han har sagt at han begynner "med en aktivitet, men på et visst punkt får ting sin egen dynamikk" [5], og redaksjonelle skildringer beskriver hvordan han henter inspirasjon fra opprinnelige og animalske kilder snarere enn konvensjonelle blomstermotiver. Parfymene lages i små håndlagde serier i konsentrasjonen extrait de parfum, og presenteres i firkantede glassflasker med individuelt laget lokk i materialer som tre, kork og keramikk.

Black Afgano er husets signatur, gang på gang omtalt som en ikon innen nisjeparfymeri og beskrevet for sin hasj-inspirerte, tabufrie karakter. Andre gjengangere i sortimentet er Absinth, Duro, Silver Musk og Narcotic V. Gjennom hele linjen løftes fraværet av oppgitte noter og den tunge, konsentrerte stilen fram som kjennetegn snarere enn mangler.

Gualtieri leder to nærliggende satsinger som presenteres ved siden av Nasomatto på merkets egen nettside: Orto Parisi, et parallelt parfymeprosjekt, og The Nose, beskrevet som et initiativ som utvikler "olfaktoriske kunstprosjekter som bygger broer mellom lukt og andre sanser" [3]. De tre framstilles som sammenknyttede kreative satsinger under hans ledelse, med Nasomatto som den kommersielle parfymelinjen.

Nasomatto er aktivt. Den offisielle nettbutikken med base i Amsterdam drives med hele det aktuelle sortimentet og flere språkalternativer, og selskapet oppgir at en oppdatering av emballasjen pågår mot forfalskninger, med beskjed om at flasker som sendes med enten den gamle eller den nye pumpen, er ekte [4]. Én opplysning er omstridt: de fleste redaksjonelle kilder beskriver selskapet som nederlandsk [7], mens minst én forhandler oppgir Italia som landet det hører hjemme i [5] — et avvik som de forklarende kildene tilskriver den italienske grunnleggeren, det italienske merkenavnet og den italienskproduserte emballasjen snarere enn selskapets faktiske base.