Marbert

Marbert er et tysk hudpleie- og kosmetikkmerke som ble grunnlagt i Düsseldorf i 1936 [1]. Det ble skapt av skjønnhetsterapeuten Margarethe Sendler og legen Dr. Bertha Roeber, og navnet er en sammentrekning av fornavnene deres — Margarethe og Bertha [8]. Marbert regnes blant de eldste kosmetikkselskapene i Tyskland og bygde tidlig omdømmet sitt på hudpleie med oppgitte ingredienser og tydelige effekter, snarere enn de parfymerte kremene som var vanlige på den tiden.

Siden november 2011 har merket tilhørt Straub GmbH, en familieeid kosmetikkprodusent i Wertheim, etter at den tidligere Marbert-virksomheten gikk konkurs [12]. Det drives nå som ett av Straubs egne merker, med produkter som utvikles og produseres ved anlegget i Wertheim og selges i Tyskland, Østerrike og Benelux-landene.

Ifølge selskapets egen fortelling ble Sendler slått av at datidens hudkremer "for det meste har blomsternavn, men ingen informasjon om hva de er til for eller hva de inneholder" [11]. Sammen med venninnen Roeber satte hun seg fore å utvikle en annen slags krem, med målrettede formler og tydelig beskrevne effekter. Selskapet oppsummerer grunntanken som "effektiv pleie av kvinner for kvinner" [8].

De fleste kilder, inkludert den nåværende merkesiden og nederlandske og tyske forhandlersider, oppgir grunnleggelsesåret til 1936. En tysk bransjekilde daterer i stedet selskapet til 1935 [11]; her følges selskapets eget oppgitte år 1936. Grunnleggerne navngis gjennomgående som Sendler og Roeber i kildene.

Marbert posisjonerte seg tidlig like mye som utdanner som produsent. Ifølge historikksiden til en nederlandsk forhandler ble selskapet i 1948 det første tyske kosmetikkselskapet som tilbød opplæring og rådgivning innen beauty og hudpleie [10]. I 1958 ble det anerkjent som et ledende tysk merke for spesialkosmetikk og fikk en medalje under verdensutstillingen i Brussel (Expo 58).

I 1968 gikk merket inn på det nederlandske markedet og ble kjøpt av Hoechst AG, det store tyske kjemikonsernet, som utvidet rekkevidden [10]. Selskapet gikk utenfor hudpleien og inn i parfyme da det i 1977 lanserte herreduften Marbert Man; duften ble komponert av parfymøren Raymond Chaillan.

Tiårene som fulgte, brakte med seg en rekke ulike eiere. Hoechst solgte Marbert til italienske Perform Group i 1995, og selskapet ble børsnotert i 1997 [11]. Bransjerapportering fra perioden noterte at salget steg fra omkring 41,9 millioner til 87,2 millioner amerikanske dollar mellom 1995 og 1998, i takt med at virksomheten vokste gjennom oppkjøp i detaljhandelen [18]. I 2004 gikk merket videre til den franske finansinvestoren Essence Trademark [17], og i 2009 ble det holdt innenfor Beauty Brands International (BBI) i Baden-Baden.

Den fasen endte i konkurs. I mai 2011 begjærte Marbert Holding og Marbert Cosmetics oppbud; en bransjekilde noterer at den tiltredende ledelsen politianmeldte den tidligere ledelsen og påsto at den økonomiske situasjonen var blitt fremstilt feilaktig [11]. Den 1. november 2011 overtok Straub GmbH i Wertheim BBI og Marbert og ble den nye majoritetseieren.

Straub GmbH, det nåværende morselskapet, er et familieeid selskap som ble grunnlagt i 1949 og nå drives i tredje generasjon. Ved overtakelsen i 2011 beskrev fagpressen Marbert som "et perfekt supplement" til Straubs eksisterende sortiment, med en plan om å utvikle og produsere hele Marbert-porteføljen i Wertheim og å la merket vokse i Tyskland, Østerrike og Nederland [12]. Marbert står ved siden av Bettina Barty som ett av konsernets egne merker.

Opplegget har ikke vært uten påkjenninger. I september 2024 rapporterte morselskapet at det hadde gått inn i en saneringsfase ("Sanierungskurs"), ifølge fagpublikasjonen Lebensmittelzeitung [6].

Marbert presenterer seg ut fra grunnleggernes opprinnelige premiss: effektiv, ærlig hudpleie tilpasset individuelle hudtyper og aldre. Selskapet sier at det ikke "lover mirakler over natten", men søker produkter som "holder det man forventer", og regner opp pålitelighet, kontrollert kvalitet, rettferdig prissetting og ærlighet blant verdiene sine. Merket selges hovedsakelig gjennom parfymerier og drugstores i mellomprisklassen snarere enn i prestisjefylte varehuskanaler, og morkonsernet eksporterer kosmetikk til mer enn 70 land.

Marberts sortiment spenner over ansiktspleie, bad- og kroppsprodukter, herreserier og parfyme. Hudpleien er ordnet i navngitte systemer — blant dem Aqua Booster, som ifølge selskapet gir 24 timers fuktighet med tre typer hyaluronsyre; Lifting Booster, bygget rundt peptidet SYN-AKE; og No More Red, rettet mot rødhet og rosacea-utsatt hud. En egen Phyto Cell-serie tar for seg hormonrelaterte hudforandringer rundt overgangsalderen.

Anti-age-systemet Profutura er en langvarig signatur. Merket oppgir at det søkte patent på Profutura-midlet mot rynker, som ble utviklet internt tidlig på 1990-tallet, og at dette ble fulgt av selskapets Hydro-Booster Technology i 2006 [16]. Innen parfyme er duften Marbert Man fra 1977 fortsatt et arveprodukt, senere relansert i omformulerte versjoner. En nyere serie, Miss Stellar, ble introdusert i 2025/2026.

Marberts produkter produseres i Tyskland ved Straubs anlegg i Wertheim, som ifølge selskapet omfatter omkring 20 000 kvadratmeter produksjons- og kontorareal. Merket fremhever tysk produksjon og miljøbevisste prosesser. Anlegget i Wertheim har sertifiseringer som COSMOS for naturlig og økologisk kosmetikk (som dekker enkelte serier) og en sertifisering for klimanøytral produksjon, og oppgir at det kjøper inn etter standarden Roundtable on Sustainable Palm Oil.

Bortsett fra medaljen under Expo 58 i 1958 er Marberts dokumenterte anerkjennelser begrensede. Merkets senere opptredener i pressen kretser rundt eierskifter og selskapshendelser snarere enn produktpriser, deriblant dekning i Handelsblatt, Women's Wear Daily, EPC News og Lebensmittelzeitung.

Marbert er aktivt og drives som et oppkjøpt merke under Straub GmbH, som har eid det siden 2011. Det driver en nettbutikk og en europeisk distribusjon, og den siste produktaktiviteten er serien Miss Stellar som ble lansert i 2025/2026. Tidslinjen av oppkjøp speiler mer enn et halvt århundre med skiftende eierskap — fra Hoechst til Perform Group, Essence Trademark og BBI før Straub — og morkonsernet gikk inn i en offentlig rapportert saneringsfase i 2024.