Kloster Marienburger

Kloster Marienburger er navnet urtemidlene fra Kloster Marienburg, et katolsk kloster i Ofteringen i Sør-Tyskland, selges under. Klosteret ble grunnlagt i 1862, da fire benediktinersøstre leide det tidligere slottet i Ofteringen [8]. Produkttradisjonen er yngre: I 1933 ble et distribusjonsselskap ved navn OPHAS startet for å selge midler som ble laget etter klosterets oppskrifter [8].

I dag er sortimentet lite. Klosterets butikk har ett eneste hudpleieprodukt, urtesalven Panavulsin, og i tillegg noen urtedrikker og brennevin. Salven finnes også hos et tysk nettapotek, som oppgir Ophas GmbH som produsent, med samme gateadresse som klosteret [9]. Merket er aktivt: Klosteret er bebodd og butikken er i drift.

Ofteringen er en bydel i kommunen Wutöschingen i distriktet Waldshut i Baden-Württemberg, i Schwarzwald. Slottet hadde en gang tilhørt en lokal ridderslekt. Da slekten døde ut, gikk slottet i Ofteringen over til klosteret Rheinau [8].

I 1862 ble eiendommen leid av fire søstre: Sabina Schneider, som tok klosternavnet Josepha Meinrada, sammen med Scholastika Weiß, Benedikta Reck og Walburga Stoll [8]. Ifølge klosteret ble Schneider født i 1831 i Sinzheim nær Baden-Baden og sluttet seg rundt 1855 til arbeidet med å fornye benediktinerlivet. På oppdrag fra erkebiskop Hermann von Vicari skulle hun bygge opp et benediktinsk fellesskap i Baden, rettet mot stadig tilbedelse av det hellige sakramentet.

Ifølge klosterets egen fremstilling kom søstrene til Ofteringen 4. juni 1862 [5]. To uker senere, kvelden før Kristi legemsfest, begynte de med den "stadige tilbedelsen", en ordning der noen hele tiden ber foran sakramentet. Klosteret oppgir at bønnen har pågått siden da, gjennom kriger og andre omveltninger. Schneider døde i 1891. Levningene hennes ble flyttet i 1949 til klosterkirkegården i Ofteringen.

Arbeidet i klosteret har alltid handlet om mer enn bønn. Tyske Wikipedia beskriver hagebruk og jordbruk på stedet, i tillegg til birøkt og vindyrking, og nevner at søstrene er kjent for å brodere liturgiske tekstiler, altså messeklærne og dukene som brukes i gudstjenesten.

Steget mot en produktvirksomhet kom i 1933, da distribusjonsselskapet OPHAS ble grunnlagt [8]. Blant midlene som ble laget, var et som het Haimakainizon og en salve ved navn Myrisma, laget etter en oppskrift som tilskrives Josef Häusle [8]. Ingen av produktene finnes i klosterets butikk i dag.

Bygningene bærer selv en stor del av stedets historie. Barokkapellet har stukkatur av Hans Georg Leiner og malerier av Judas Thaddäus Sichelbein. En stor låve, Große Schüer, ble bygget i 1713 og er i dag et kulturhus.

På 2000-tallet sto fellesskapet overfor et vanlig problem for klostre: stadig færre medlemmer. For å sikre klosterets fremtid kom passionistsøstre fra Warszawa til Ofteringen i 2009 [8]. Klosteret oppgir at de kom 26. august 2009, og at de bosatte seg innenfor benediktinerklosteret Marienburg [4].

Passionistsøstrene er en polsk orden som ble grunnlagt av mor Józefa Joanna Hałacińska. Hun ble født i 1867 og fikk Vatikanets godkjenning av den nye kongregasjonen 13. juli 1918. Ifølge klosteret har ordenens spiritualitet fra begynnelsen dreid seg om Kristi lidelse. Samme side oppgir at rundt 155 passionistsøstre lever i 23 klostre rundt om i verden, de fleste i Polen, med flere hus i Canada, Italia og Kamerun.

Produktene selges gjennom en butikk på klosterets nettsted som heter "Klosterladen Ophas", noe som knytter den til selskapsnavnet fra 1933. Nettstedets juridiske informasjon oppgir Kloster Marienburg Ofteringen som eier, registrert i handelsregisteret i Freiburg, med Werner Büche som daglig leder. Apotekets side for Panavulsin oppgir Ophas GmbH, Klosterstraße 6, Wutöschingen, som leverandør [9], altså samme adresse som klosteret. Nøyaktig hvordan klosteret og Ophas GmbH henger sammen juridisk, fremgår ikke av offentlige kilder, og noe utenforstående morselskap er ikke kjent.

Klosteret publiserer ikke noe verdigrunnlag, noen slagord eller noe sett med merkevareverdier for produktene sine. Den tydeligste beskrivelsen kommer fra tyske Wikipedia, som skriver at naturlegemidler fortsatt selges etter klosterets oppskrifter [8]. Produktene fremstår mindre som en kosmetikkserie og mer som en del av husets lange arbeid, solgt ved siden av urtedrikker i den samme lille butikken.

Det eneste hudpleieproduktet i dagens sortiment er Panavulsin, en salve som selges i tube på 50 gram [2]. Klosteret lister opp sju planter blant ingrediensene: arnika, ringblomst, åkersnelle, johannesurt, vinrute, tuja og vassarve.

Nettapoteket aponeo.de beskriver den som en pleiende salve med planteekstrakter, ment for tørr og sprukken hud [9]. Ifølge beskrivelsen inneholder den også kamfer og eteriske oljer av lavendel og anis. Basen består av lanolin, et fett fra saueull, og olivenolje. Forhandleren skriver at salven legger et beskyttende lag på huden, men likevel lar den puste, og at den også hjelper anstrengte muskler å komme seg.

Resten av butikken ligger utenfor hudpleien. Der selges Edeltropfen, et urtebrennevin, Kräuter-Met, en urtemjød, og Spitzwegerich, en sirup av smalkjempe med honning som selges mot hoste. Ingen sertifiseringer fra tredjepart, patenter eller kliniske studier er dokumentert for noen av produktene.

Kloster Marienburg er fortsatt et bebodd kloster, og tyske Wikipedia beskriver det som aktivt selv om antallet søstre synker [8]. Nettbutikken er i drift, med aktuelle produkter og leveringsvilkår, og sender innenfor Tyskland. Klosterets nyhetsside har ingen daterte nyheter, så det finnes ingen nylansering å vise til. Merkets aktivitet hviler på selve butikken. Salget skjer bare gjennom klosterets egen butikk og et nettapotek i Tyskland.