Juliette Has a Gun

Juliette Has a Gun er et fransk nisjeparfymehus grunnlagt i 2006 av Romano Ricci, oldebarn av couturieren Nina Ricci [5]. Merket ble skapt mellom Paris og Grasse og bygde identiteten sin rundt en litterær idé: Shakespeares Julie omtolket som en fri, moderne kvinne som bærer en pistol som metafor for parfymen sin, hennes «forførelsesvåpen». Huset er fortsatt aktivt, med en åpen nettbutikk for Europa og en egen nordamerikansk side, fysisk butikkdistribusjon og en jevn strøm av nye lanseringer inn i 2026 [8].

Romano Ricci stammer fra en av de mer kjente slektene i den franske parfymekunsten — barnebarn av Robert Ricci, som skapte parfymen L'Air du Temps — men selskapets egen fortelling understreker at han «brøt løs fra arven sin» for å arbeide som en selvstendig skaper snarere enn en arvtaker.

Romano Ricci lanserte Juliette Has a Gun i 2006 etter rundt sju år i parfymebransjen, blant annet en periode hos France Fragrance og ved siden av parfymører som Pierre Bourdon og Francis Kurkdjian [7]. De to første duftene, Lady Vengeance og Miss Charming, ble utviklet i samarbeid med Kurkdjian [6].

Det nøyaktige grunnleggelsesåret rommer et mindre avvik mellom kildene. Selskapets egne sider, franske Wikipedia og The Perfume Society plasserer alle lanseringen i 2006, der The Perfume Society oppgir desember 2006 [7]. Enkelte redaksjonelle kilder og duftdatabaser daterer i stedet prosjektet til 2005, tilsynelatende med henvisning til opphavet eller den tidlige utviklingen [9]; lanseringsåret 2006 er det som oppgis av selskapet og kildene som bekrefter det.

Navnet leker med Shakespeares Julie, av selskapet beskrevet som «en forvridd Shakespeare-heltinne forflyttet til 2000-tallet med en pistol». Ifølge selskapet er pistolen en metafor for parfyme — et «forførelsesvåpen, eller ganske enkelt et bløffaksessoar».

Juliette Has a Gun plasserer seg innen nisjeparfymeri, en bransje det har beskrevet som «sterkt kodifisert», og som det satte seg fore å utfordre. Selskapet ser duft som en form for selvuttrykk snarere enn et hyggelig aksessoar, og sier at en signaturduft «går langt utover det enkle faktum å lukte bare 'godt'» og i stedet er «en stillingtaken. En bekreftelse av hvem du er».

Romano Ricci, merkets art director, har sagt at han er «overbevist om at parfymen ennå ikke er uttømt, at den må forbli en kunst, et håndverk». The Perfume Society beskrev huset som noe som tilbyr «en ny slags eleganse innen nisjeparfymeri», og merket seg Riccis uttalte hensikt om å beholde «humor i arbeidet mitt, selv om arbeidet gjøres nøye». Husets gjentakende slagord er «Skjønnhet er et av kvinnens mest fascinerende våpen», og de tidlige skapelsene ble beskrevet som et duftarbeid tilegnet kvinner.

Husets sortiment spenner over en rekke dufter, hvorav flere grupperes sammen som signaturduftene — blant dem Not a Perfume, Lady Vengeance, Miss Charming, Vanilla Vibes og Musc Invisible. Utover duft lister merket også hjem- og kroppslinjer.

Den mest omtalte lanseringen er Not a Perfume, en minimalistisk komposisjon bygget rundt Ambroxan og hvit musk [7]. The Perfume Society trekker fram den molekylære tilnærmingen med én enkelt ingrediens; resultatet er en polariserende, hudnær «ren» duft som har blitt et kjennetegn for husets stil. Senere lanseringer som Not Another Oud (2015) og Mmmm… (2016) — den siste beskrevet som «en gourmandakkord av vanilje og neroli» — har videreført merkets produksjon.

I 2011 fikk Romano Ricci det franske parfymeriforbundets «Prix spécial du Board» (styrets spesialpris), en FiFi Award som deles ut av Fédération française de la parfumerie [6].

Merket er aktivt. Nye dufter har fortsatt å komme gjennom 2025 — blant dem Powder Love, Miami Shake, Madeleine Impériale og samarbeidet Juliette x Skins — og inn i 2026 med Banana Rush [8]. Det driver en nettbutikk som dekker Frankrike, resten av Europa (på fransk, engelsk og italiensk) og en egen side for Nord-Amerika, ved siden av fysisk butikk, og produktene distribueres i de nordiske markedene.