Tola

Tola er et nisjeparfymehus basert i Dubai i De forente arabiske emirater, grunnlagt av den emiratiske kreative lederen og selvlærte parfymøren Dhaher Bin Dhaher. Selskapet oversetter Gulf-regionens dufttradisjoner — særlig familieritualen bukhoor, den duftende agartre-røkelsen som brennes i emiratiske hjem — til nisjeparfymeri i vestlig stil. Navnet kommer fra tola, en førmetrisk vektenhet som historisk ble brukt til å måle verdifulle materialer som gull og olje.

Huset tar den tanken bokstavelig: hver Tola-parfyme tappes på 12 ml, noe som ifølge selskapet tilsvarer én tola. Merkevaren er fortsatt aktiv, med en fungerende nettbutikk, forhandlere i GCC-regionen og et duftsortiment som har vokst utover de opprinnelige seks duftene.

Dhaher Bin Dhaher ble introdusert for parfymeri av moren sin, som ifølge selskapet blandet parfymeoljer og laget bukhoor etter en hemmelig tradisjon som er ført videre gjennom generasjoner av Gulf-familier. Ifølge ham selv vokste han opp omgitt av duft, og interessen for håndverket ble bare dypere da han reiste og eksperimenterte med ingredienser.

I et intervju med det franske duftmagasinet Nez beskrev Dhaher det spesifikke øyeblikket da idéen tok form: under en reise til London med moren og den eldste søsteren sin snakket de tre om følelsene og minnene som duft kan bære med seg. Da han så morens dyktighet — hun laget rundt 100 kilo håndsammensatt bukhoor i året til familie og venner — foreslo han å kommersialisere oppskriftene hennes [5]. Ved siden av parfymehuset har Dhaher arbeidet som kreativ leder for et databeskyttelsesselskap som betjener myndighetene i Abu Dhabi [5].

Selve merkenavnet ble valgt som en hyllest til tolaens rolle da sjeldne varer ble veid. Selskapet forklarer at en rustikk gullfarge en gang kjennetegnet tola-vektene, for gradvis å skifte til smaragdgrønt gjennom årene — en forvandling som det tok opp som en visuell metafor for merkevaren.

Husets grunnleggelsesår oppgis ulikt i selskapets eget materiale og i duftpressen. Tolas nettsted opplyser at merkenavnet ble unnfanget i 2013, og presenterer det året som utgangspunktet [1]. Flere nisjeparfymepublikasjoner — deriblant Nez, CaFleureBon og Anthoscents — daterer i stedet selskapet til 2010 og behandler 2013 som året da produktene ble lansert, snarere enn året da merkevaren startet [5][8]. CaFleureBon ser de to årstallene som utfyllende: merkevaren som enhet ble etablert i 2010, med de første duftene sluppet i 2013 [8]. Begge årstallene inngår i merkevarens tidslinje.

Debutsortimentet var Voyage Collection, et sett på seks dufter: Anbar, Gulbadan, Shahzadah, Misqaal, Misk Begum og Masha. Kolleksjonen var tenkt som en forestilt reise som følger arabisk parfymeri fra opprinnelsen til i dag, der hver duft rammes inn som en fortelling i tradisjonen fra Tusen og én natt. Sortimentet er siden utvidet, og merkevarens forside trekker fram senere slipp som Amaya, Alhada, Kaif, Bishra og Mehmaan.

Tola posisjonerer seg som en bro mellom to parfymeverdener. Selskapet beskriver duftene sine som «kvintessensen av minner, av fortellinger inne i fortellinger», der hver duft skal formidle en eldgammel historie. I Nez-intervjuet oppsummerte Dhaher oppdraget rett fram: «Jeg bruker mer og mer av tiden min på å bryte ned barrierer mellom olfaktoriske kulturer» [5]. Målet, slik duftpressen har gjengitt det, var å bygge parfymer tilpasset internasjonale markeder snarere enn utelukkende konvensjonelle arabiske dufter [8].

Den grenseoverskridende holdningen har formet hvor huset selger. Dhaher fortalte Nez at Europa, der orientalske dufter tas godt imot, har vært særlig mottakelig, og nevnte Italia som sitt største marked i volum [5].

Huset arbeider hovedsakelig innenfor oud og orientalsk, med utgangspunkt i agartre, ambra, moskus, attarer og den bukhoor-tradisjonen som står i sentrum av opphavshistorien. Anmeldere har stort sett plassert det i luksusenden av nisjeparfymeriet; bloggen Kafkaesque, som anmeldte sortimentet i 2014, beskrev det som ultra-premium og oppga en pris på 285 dollar for en flaske på 45 ml [6].

Enkeltdufter har møtt ulike reaksjoner. Anbar, en ambrakomposisjon, ble av Kafkaesque beskrevet som en intens bukett av plomme, karamell og vanilje [6], mens Gulbadan viste seg mer splittende — CaFleureBon kalte den «et virkelig eventyr i olfaktorisk særegenhet» og merket seg en framtredende oud mot frukt og blomster [8]. I den lettere enden er Misk Begum beskrevet som den reneste i sortimentet, en moskus-floral med minimal eksotisme.

Utover duft strekker merkevarens katalog seg til produkter for hjem og tekstil, duftpinner og bukhoor. Produksjonen er sentrert rundt Dhahers laboratorium i Dubai, der han utvikler de første forsøkene og akkordene før komposisjonshus ferdigstiller formlene; han har sagt at selskapet samarbeider med leverandøren IFF, og at produktene oppfyller IFRAs sikkerhetsstandarder [5].

Tola har fått oppmerksomhet fra flere etablerte nisjeparfymepublikasjoner. Nez gjorde et dyptgående intervju med Dhaher om merkevarens grenseoverskridende oppdrag, Kafkaesque og CaFleureBon anmeldte Voyage Collection i detalj, og Haute Living portretterte grunnleggeren i 2016. Ingen formelle bransjeutmerkelser er dokumentert i tilgjengelige kilder.

Tola er fortsatt aktivt. Nettstedet er i drift og selger innenfor flere kategorier — dufter, hjem og tekstil, duftpinner og bukhoor — og merkevarens sider om selskapet og grunnleggeren ble sist oppdatert tidlig i 2024 [2]. Forhandlerlister viser butikker rundt om i Gulfen, blant annet i Dubai og Riyadh, mens redaksjonelle kilder beskriver bredere distribusjon i Europa og USA. At sortimentet er utvidet utover de opprinnelige seks duftene, tyder på fortsatt produksjon.