Thiers-Issard Sabatier

Thiers-Issard Sabatier er et fransk knivhus grunnlagt i 1884 i Thiers i regionen Puy-de-Dôme av smeden Pierre Thiers (1860–1929), som bygde sitt rykte på håndsmidde barberkniver [2]. Navnet forener grunnleggerens etternavn med pikenavnet til kona, Issard, et grep som ble valgt for å skille firmaet fra andre Thiers-familier i samme by som også laget barberkniver. Mer enn hundre år senere smir selskapet fortsatt barberkniver og blader i Thiers, og beskrives ofte sammen med tyske DOVO Solingen som en av Europas ledende produsenter av barberkniver.

Huset har sitt lengre navn fra merket Sabatier Elephant, et kjøkkenknivmerke fra Thiers som selskapet senere overtok. Denne knivlinjen ligger utenfor kategorien for barbering, men innenfor barbering er selskapet kjent for barberkniver i karbonstål, sine hulslipte «syngende» blader og et bredt utvalg tilbehør for våtbarbering.

Pierre Thiers etablerte verkstedet i 1884 og smidde barberkniver for hånd i en region som lenge har vært forbundet med den franske knivindustrien. Ifølge selskapet la han kona sitt etternavn til sitt eget for å unngå forveksling med de mange Thiers-familiene som fantes blant mestersmedene i Thiers, et skille firmaet sporer tilbake til et lokalt privilegiebrev fra 1582 [2]. Etter grunnleggerens død i 1929 gikk virksomheten videre gjennom flere generasjoner av familien Thiers, der sønner og senere slektninger drev den videre til slektsleddet tok slutt på 1980-tallet.

Selskapet begynte å lage barberblader i 1920. Gjennom tiårene ble virksomheten bredere, fra barberkniver til knivproduksjon i videre forstand. Kildene er uenige om når diversifiseringen til kjøkkenkniver tok av: Thiers-Issards egen fremstilling daterer oppkjøpet av merket Sabatier Elephant til 1950-tallet [2], mens en redaksjonell historikk plasserer kjøpet av en Sabatier-kjøkkenknivprodusent omkring 1905 [7]. Disse kan beskrive to ulike hendelser — et tidlig skritt inn i knivproduksjon og det senere oppkjøpet av nettopp merket Sabatier Elephant — snarere enn ett enkelt motstridende årstall.

Firmaets skjebne snudde tidlig på 1980-tallet. En bransjefremstilling bemerker at mangelfull ledelse og handelsvansker i USA drev selskapet konkurs [7]. Eierskapet forlot deretter den grunnleggende familien. Merkets egen nettside og Wikipedia daterer salget til Gilles Reynewaeter til 1985 [6], mens den samme redaksjonelle historikken oppgir 1984 [7]. Under Reynewaeter ble den drivende enheten SNETI Thiers-Issard, og den nye eieren tok fatt på å blåse liv i og bygge ut produksjonen, med kraftig eksport av kniver og lommekniver.

En rekke ytterligere oppkjøp fulgte under Reynewaeters eierskap: eggverktøyfabrikken Pigeat i 1995, Perard-Dassaud og merket «Laguiole Authentique» i 2001, og støperiet Bost Chatelet i 2007 [2]. Omkring år 2000 hadde produksjonen av barberkniver krympet til en liten del av fabrikkens produksjon, men et fornyet fokus på det gjenoppvåknede markedet for tradisjonell våtbarbering snudde denne utviklingen: på tidspunktet for en fremstilling fra 2012 utgjorde barberkniver og barbertilbehør mer enn 60 prosent av fabrikkens produksjon, eksportert til markeder som Tyskland, Russland og Canada [7].

Thiers-Issard har vært kontrollert av Gilles Reynewaeter og familien hans siden midten av 1980-tallet. Det juridisk drivende selskapet er Société Nouvelle des Établissements Thiers-Issard, et forenklet aksjeselskap (SAS) registrert i Clermont-Ferrand. Det har ikke noe større morselskap; de omkringliggende knivselskapene som er kjøpt opp siden 1985, holdes innenfor den samme familieeide gruppen.

Kjernen i sortimentet er barberkniven, smidd i karbonstål og levert barberklar. De mest særpregede av dem er de «syngende knivene» (rasoirs sonnants) — helt hulslipte blader så tynne at de gir fra seg en klingende tone når man drar en negl langs eggen. Selskapet beskriver dem som den mest presise slipingen og de fineste bladene det lager. Wikipedia bemerker at den krevende standarden gir en kassasjonsgrad på rundt 25 prosent for disse bladene [6]. Ved siden av dem lager huset barberkniver i damaskusstål og et komplett utvalg tilbehør for våtbarbering, inkludert barbersåpe, barberkoster, strigler og slipepasta.

Håndverket står sentralt i hvordan firmaet presenterer seg. Det oppgir at omkring 90 prosent av arbeidet gjøres for hånd, med maskiner som hjelper til snarere enn erstatter den manuelle smiingen og etterarbeidet, og det innehar den franske statens merking Entreprise du Patrimoine Vivant («levende kulturarvsbedrift»), en utmerkelse som anerkjenner sjeldent håndverkskunne [2]. Selskapet oppgir at produktene lages i Frankrike, med unntak av enkelte importerte tresorter som brukes til skaft. Uavhengig av dette dekker navnet Sabatier Elephant en linje smidde kjøkkenkniver — kniver snarere enn barberartikler — laget i de samme verkstedene i Thiers.

Wikipedia beskriver Thiers-Issard som et av de fremste knivselskapene i Europa og, sammen med DOVO Solingen, en ledende produsent av barberkniver [6]. En forhandlers historikk beskriver det mer spisst som «det siste franske selskapet som lager barberkniver» [8]. Særlig de syngende knivene har en tilhengerskare blant entusiaster og samlere av tradisjonell våtbarbering.

Selskapet er fortsatt aktivt og drives fra verkstedene sine i Thiers med en levende katalog av barberkniver og barbertilbehør og eksport som når omkring tretti land [6]. Banen de siste tiårene — fra kollapsen som var nær på 1980-tallet til en virksomhet bygget rundt den gjenoppvåknede interessen for tradisjonell barbering — har holdt et langlivet håndverk i uavbrutt produksjon.