Parfums MDCI

Parfums MDCI er et uavhengig fransk parfymehus grunnlagt av Claude Marchal. Han hadde arbeidet i nesten ti år i parfymebransjen før han bestemte seg for å kombinere bestilte dufter fra navngitte parfymører med utsmykkede, skulpturerte flasker. Flaskene krones av små skulpturerte byster inspirert av den italienske renessansen og antikken, og sortimentet omfatter dufter av blant andre Pierre Bourdon, Francis Kurkdjian, Patricia de Nicolaï og Bertrand Duchaufour.

Selskapet oppgir 2003 som grunnleggelsesår [2], mens fagpresse innen parfyme daterer de første lanseringene til 2006 [12]. Huset er fortsatt aktivt. I 2026 feiret det tjue år med duftlanseringer med en ny duft, og det har utvidet sortimentet med en liten skincare-serie i begrenset opplag.

Claude Marchal ble født i Alexandria i Egypt, der faren var rektor ved det franske lycéet 1948–1956. Foreldrene tok med seg en del av antikksamlingen de hadde bygget opp i Egypt hjem til Frankrike, og Marchal har fortalt at samlingen ble inspirasjonskilden til flaskene som senere skulle bli merkets kjennetegn. Ifølge selskapets egen beskrivelse begynte prosjektet i 1994, med en idé "inspirert av en personlig samling antikviteter" som førte til en serie eksklusive flakonger med fint skulpturerte figurer [5].

Før MDCI arbeidet Marchal i nesten ti år i et stort selskap som eide flere internasjonale duft- og kosmetikkmerker. I en tekst i jeg-form for parfymenettstedet CaFleureBon i 2015 fortalte han at han rundt 1993 og 1994 ble stadig mer frustrert over det han så som en enorm industri. Skincare og kosmetikk interesserte ham ikke, skrev han, men parfyme lokket ham fortsatt fordi de beste duftene ikke trengte noen overdrevne påstander.

Den første planen hans fulgte den vanlige veien i bransjen: å knytte konseptet til et etablert hus med et kjent navn. Marchal har fortalt at han nesten kom til enighet med et smykkehus ved Place Vendôme i Paris, men at han så innså at han ikke hørte hjemme i de sosiale kretsene. Han bestemte seg for å gjøre det på sin egen måte, selv om det innebar å gjøre det alene. Motgangen har han kalt en velsignelse i forkledning.

To prioriteringer formet konseptet. Den første var å gi parfymørene anerkjennelse. Marchal sammenlignet dem med sangere eller musikere, hvis verk fortjener mer oppmerksomhet enn selskapet som gir det ut. Han innrømmet senere at ideen "lå i luften" på den tiden, og at andre, særlig Frédéric Malle, gikk samme vei. Den samme sammenligningen gjorde han i et intervju med bloggen Perfume Posse i 2007 [10]. Den andre prioriteringen var flasken. Marchal mente at de fleste nye dufter på den tiden kom i enkle, industrielle flasker. Han ville ha noe helt annerledes, i samme ånd som det dekorative glasset fra tidligere tiår.

Besøk på Louvre, særlig i Galerie d'Apollon med dens italienske gjenstander fra Ludvig XIVs samling, hjalp ham å bestemme seg for et renessanseinspirert uttrykk. Marchal, som da bodde i Miami Beach, vendte tilbake til Frankrike for å finne leverandører som var villige til å satse på et så lite prosjekt. Han har beskrevet prosessen som lang, vanskelig og dyr, men i 2003 hadde han krystallflasker med krystallpropper å vise frem [11].

### Navnet

Ifølge selskapet står "MDCI" for Marchal Dessins et Créations Indépendantes. Andre kilder oppgir andre varianter: Now Smell This skrev i 2009 Marchal Design & Créations Indépendantes, og Marchal selv oppga i CaFleureBon Marchal Dessin et Création Indépendants. Ifølge Marchal begynte navnet som et internt kodenavn. Han beholdt det fordi det lød litt som Medici, slekten han så som det fremste symbolet på den italienske renessansen [11].

Den første duften kom fra Pierre Bourdon. Marchal har fortalt at han ba Bourdon arbeide slik han ville, uten at noen økonom blandet seg inn i kostnader eller ingredienser. Blant en rekke prøver valgte Marchal én som Bourdon deretter finpusset. Ifølge Marchal ble denne første herreduften til i 2001 under arbeidsnavnet "reference PB 2241" og fikk senere navnet Ambre Topkapi [11]. Den samme artikkelen i CaFleureBon motsier dette i en bildetekst, der det står at Bourdon skapte duften i 2006, og lanseringsåret er oppgitt med en trykkfeil. Now Smell This plasserer lanseringen av merkets fem første dufter i 2006.

De fem første ble komponert av tre parfymører: Francis Kurkdjian, Pierre Bourdon og Stéphanie Bakouche. Hver duft fikk først navn etter skaperens initialer, fulgt av et tall som viste om det var parfymørens første, andre eller tredje skapelse for huset. Invasion Barbare, Bakouches eneste duft for MDCI, het først SB-1 [12]. Tidlig i 2007 fortalte Marchal til Perfume Posse at han holdt på å gi de initialkodede duftene ordentlige navn [10]. Ifølge CaFleureBon ble huset offisielt Parfums MDCI i 2007.

Grunnleggelsesåret avhenger altså av hva man regner med. Selskapets årstall 2003 tilsvarer tidspunktet da Marchal hadde ferdige flasker å vise. Årstallet 2006 markerer de første duftlanseringene, og 2007 året da navnet Parfums MDCI offisielt ble tatt i bruk. En jubileumsartikkel fra 2026 regnet tjue år fra lanseringen i 2006. Regnet fra selskapets eget grunnleggelsesår ville 2026 i stedet være husets tjuetredje år.

Sortimentet vokste jevnt gjennom oppdrag til nye parfymører. Ifølge CaFleureBons tidslinje bidro Patricia de Nicolaï med Le Rivage des Syrtes og Un Coeur en Mai, og Amandine Marie skapte Péché Cardinal, alle i 2009. Bertrand Duchaufour fulgte med La Belle Hélène i 2011 og Chypre Palatin i 2012. Cuir Garamante av Richard Ibanez og Nuit Andalouse av Cécile Zarokian kom i 2013, og Zarokians Cio Cio San i 2015.

Ved siden av originalsortimentet lanserte huset kolleksjonen "Painters and Perfumers", der parfymører fikk i oppdrag å skape dufter inspirert av kjente malerier. Ett eksempel er L'Homme aux Gants, som bygger på et verk av Tizian. Selskapet har ikke oppgitt når kolleksjonen startet.

I 2026 lanserte huset Vétyver Messager av Nathalie Feisthauer, som ble presentert som en del av feiringen av tjueårsjubileet. En forhandler i Hongkong skrev i livsstilsmagasinet Gafencu i april 2026 at 24 dufter hadde blitt lansert så langt [13]. Merkets sider for herre- og damedufter lister til sammen 25 aktuelle dufter.

Parfums MDCI beskriver seg som et uavhengig hus, og verken noe morselskap eller noen ekstern investor nevnes. Nettstedet utgis av CM Création & Diffusion (også skrevet CM Creation & Distribution), som er registrert på en adresse i Suresnes, og vilkårene på nettstedet er underlagt fransk lov [4]. Ingen oppkjøp som gjelder merket er dokumentert.

Selskapet beskriver arbeidet sitt som en tilbakevending til parfyme som kunstform. På nettstedet beskrives fin parfyme som "mer en kunst enn en industri, en kilde til nytelse, stolthet og skjønnhet mer enn en handelsvare" [2]. Selskapet sier også at det gjenoppliver den franske tradisjonen for parfymekunst, i samarbeid med parfymører som er valgt ut for sitt talent.

De visuelle forbildene er historiske. Ifølge selskapet hentet grunnleggeren inspirasjon fra antikken, den italienske renessansen, 1600-tallets Frankrike og de store oppdagelsesreisene. Som kilder nevnes Galerie d'Apollon i Louvre, Uffizi i Firenze og skattkammeret Schatzkammer i Wien, i tillegg til vasene av gull og bergkrystall som en gang ble samlet av familien Medici, kardinal Mazarin og Ludvig XIV. MDCI presenterer flaskene sine som en bevisst avstandtagen fra minimalismen som er vanlig i moderne emballasje.

Den lille skalaen er en del av posisjoneringen. MDCI oppgir at hver flaske passerer over grunnleggerens egen arbeidsbenk, noe som bevisst begrenser produksjonen til noen tusen eksemplarer i året. Marchal har fortalt at han selv tar seg av nesten alle jobbene i selskapet: kreativ leder, bud, regnskapsfører, flaskefyller og selger.

Huset selger gjennom autoriserte forhandlere og direkte, og oppgir at det sender til hele verden. På forsiden oppfordres kjøpere til bare å handle hos offisielle forhandlere, for å unngå gammelt lager eller flasker som kan ha blitt åpnet og pakket om.

### Dufter

Duftene er delt inn i Classic-kolleksjonen og kolleksjonen Painters and Perfumers. I Classic-serien prydes flaskene av dusker: røde med blå kuler for herreduftene og hvite med perler for dameduftene. Vétyver Messager har i stedet grønne kuler.

Ambre Topkapi, husets første duft, er fortsatt blant selskapets bestselgere. Invasion Barbare beskrives på nettstedet som en "orientalsk fougère", med noter som grapefrukt, bergamott, lavendel, kardemomme, ingefær, sedertre, vanilje og moskus. I en anmeldelse i 2009 sammenlignet Now Smell This duftens senere fase med en blanding av tre, hud og kardemomme med ingefær. Enlèvement au Sérail, Kurkdjians første dameduft for huset, beskrives av MDCI som en bevisst "retro" blomstrete orientalsk duft og en av husets første suksesser. CaFleureBon omtalte den i 2015 som utgått, men på nettstedet står det nå at den "finnes igjen" [7].

Andre parfymører som huset løfter frem, er Irène Farmachidi, som skapte L'Elégant. Sortimentet omfatter også blant annet Vêpres Siciliennes og Le Barbier de Tanger.

### Flakonger

Flaskene har endret seg over tid. Marchals første versjoner var krystallflasker med krystallpropper. Etter flere år innførte han versjoner i hardporselen, som han sa ble laget én og én i stuen hans. Dagens flakong finnes i egne utførelser i harpiks, som Marchal fortsatt ferdigstiller for hånd. Ifølge selskapet er de skulpturerte bystene som fungerer som propper, helt håndlagde. De står på en sylindrisk sokkel som samtidig er selve flasken.

### MDCI Beauté

I senere tid har huset gått inn i skincare under navnet MDCI Beauté, som det presenterer som "parfymekunsten utvidet til hudpleien" [8]. Serien består av to kremer og et serum, utviklet i Frankrike. De selges i tre etuier av Limoges-porselen som gis ut i signerte og nummererte begrensede opplag. Selskapet løfter frem algen wakame, høstet i Saint-Malo i Bretagne, som en nøkkelingrediens. I tillegg kommer et aktivt stoff som selskapet kaller Matrigenics 14G, og som ifølge selskapet stimulerer dannelsen av kollagen og elastin. Andre navngitte ingredienser er Gatuline Rhône-Alpes, som utvinnes av valnøtt, Epica Organic, som bygger på solbærblad og furubark, og lavendel fra Provence. Nøyaktig når serien ble lansert, er ikke oppgitt. Ingen sertifiseringer fra tredjepart er dokumentert for merket.

Ingen utmerkelser er dokumentert. Dekningen har hovedsakelig kommet fra fagpresse innen parfyme snarere enn fra bredere motemedier. Perfume Posse intervjuet Marchal i 2007 om merkets opprinnelse og ideen hans om parfymøren som stjernen. Now Smell This anmeldte Invasion Barbare i 2009, og CaFleureBon portretterte ham i 2015 i sin serie om kreative ledere i parfymeverdenen. Selskapet oppgir at flakongene finnes i mange private samlinger og på flere museer, men navngir dem ikke.

Parfums MDCI er aktivt. Nettstedet har copyright 2026, lister Vétyver Messager blant de aktuelle herreduftene og markedsfører MDCI Beauté som en nyhet. Artikkelen i Gafencu i april 2026 beskrev hvordan huset feiret tjue år med lanseringen av Vétyver Messager. Produksjonen er fortsatt liten ifølge selskapet selv, begrenset til noen tusen flasker i året.