Mezel

Mezel er et fransk nisjeparfymehus som ble grunnlagt i september 2024 av Sophia Gyé-Jacquot, en fransk-marokkansk gründer [7]. Huset bygger identiteten sin rundt én idé, oppsummert i slagordet "Moroccan Heritage. Parisian Flair." — der råvarer og ritualer fra Marokko kombineres med fransk parfymørhåndverk. Produktene lages i Frankrike, og selskapet beskriver seg selv som et "High Perfumery-hus som forener det beste fra to verdener".

Merket er lite og nylig lansert, og selges gjennom egen nettbutikk og en håndfull frittstående parfymerier i Tyskland og Italia [7].

Før Gyé-Jacquot startet Mezel, viet hun karrieren sin til luksusparfyme, med strategiske markedsføringsroller hos parfymehus i Paris og London og ansvar for duftutvikling fra idé til internasjonal lansering. Ifølge selskapet ble hun stadig mer frustrert over å se Marokkos og Frankrikes parfymearv "redusert til klisjeer eller tynnet ut i konvensjonelle fortellinger", og bestemte seg for å skape et eget hus "med ambisjonen om å føre ektheten tilbake til råvarene, håndverket og historiene de bærer".

Hun beskriver prosjektet som en nytolkning heller enn en kopi. I fagpressen kalte hun Marokko "en usedvanlig rik duftkultur" som "altfor sjelden fortelles med ekthet", og la til at "målet ikke er å gjenskape disse tradisjonene, men å nytolke dem gjennom dette doble perspektivet" [7]. Selve navnet, sier selskapet, kan leses som "ved gryningen av muligheter".

Mezel ble lansert med en kolleksjon på fem eaux de parfum [7]: Cuir de Pastèque, Néroli Cuivré, Datte Opaline, Café Défendu og Menthe Enivrante. Duftene ble komponert av parfymørene Julie Massé, Mathilde Bijaoui og Jérôme Di Marino, alle fra parfymehuset Mane [7]. Flere av duftene henter inspirasjon fra marokkanske referanser — Datte Opaline bygger på marokkanske bryllupstradisjoner, mens mange komposisjoner inneholder råvarer med marokkansk opprinnelse, som irissmør fra Ourika-dalen.

Flaggskipet er Cuir de Pastèque, en unisexduft bygget rundt et uvanlig grep: å forvandle vannmelonskall til det selskapet kaller "et chic, eksotisk (og vegansk) skinn", satt sammen med marokkansk iris. Duftens parfymør, Mathilde Bijaoui, beskrev oppdraget som "en fengslende duftutfordring: å løfte vannmelon forbi sitt evig barnslige rykte innen parfymeri". Café Défendu ("forbudt kaffe") hører til de mer ukonvensjonelle lanseringene, bygget rundt kontraster og med cannabis blant notene [8].

Duftene selges i påfyllbare flasker med en form hentet fra den geometriske silhuetten til Hassan II-moskeen i Casablanca, med etiketter prydet av gylne tråder som skal symbolisere møtet mellom de to kulturene. Et oppdagelsessett med fem miniatyrer tilbys også, og selskapet har opplyst at et nytt "on-the-go"-format skulle lanseres i april 2026 [7].

Mezel posisjonerer seg som et kvinneledet merke med vekt på bærekraftig produksjon. Ifølge selskapet er hver formel vegansk og cruelty-free, fri for kunstige fargestoffer og BHT, og inneholder oppsirkulerte ingredienser der det lar seg gjøre; flaskene er påfyllbare og laget av resirkulerbare og resirkulerte materialer med minst 20 prosent resirkulert glass. Alle produkter lages i Frankrike, opplyser selskapet.

Mezels flaggskip, Cuir de Pastèque, var i 2025 finalist til prisen Responsible Innovation Award som deles ut av Fragrance Foundation France [7]. Huset har også fått oppmerksomhet i fag- og nisjeparfymepressen, blant annet med et grunnleggerportrett i Formes de Luxe og en anmeldelse i den tyske duftbloggen Aus Liebe Zum Duft [8].

Mezel er aktivt. Som et frittstående hus grunnlagt mot slutten av 2024 selger det gjennom egen nettbutikk — som leverer til store deler av Europa — og gjennom frittstående parfymerier i Tyskland og Italia [7]. Redaksjonell dekning fra begynnelsen av 2026 og en varslet produktlansering i april 2026 tyder på fortsatt aktivitet. Merket har ingen oppført fysisk forhandler i Norge, der det er tilgjengelig via netthandel over landegrensene heller enn gjennom en innenlandsk butikk.