# Lubin ## Fakta | | | |---|---| | Grunnlagt | 1798 | | Opprinnelse | Frankrike | | Hovedkontor | Paris | | Status | Aktiv | | Produksjon | Loiredalen, Frankrike | | Distribusjon | Flere kanaler | | Nettsted | https://www.lubin.eu/en/ | Lubin er et fransk parfymehus med hovedsete i Paris. Huset regner sin begynnelse fra 1798, da parfymøren Pierre-François Lubin åpnet en butikk i byen, og det regnes gjerne blant verdens eldste parfymehus [15]. De tidlige kundene gir et overblikk over 1800-tallets europeiske hoff: Napoleons familie, det gjeninnsatte bourbonske monarkiet, kongen av England og tsaren av Russland. Selskapet presenterer seg fortsatt med linjen "Perfume maker since 1798". Gjennom mer enn to århundrer gikk huset gjennom flere hender: grunnleggerens utvalgte etterfølger, fire generasjoner av familien Prot, et fransk parfymehus, et tysk duftselskap og et hårpleiekonsern. Rundt årtusenskiftet tok en tidligere kreativ direktør i Guerlain det tilbake i privat, uavhengig eie. I dag produserer Lubin dufter i små mengder i Frankrike, gjenskaper oppskrifter fra sitt eget arkiv og lanserer nye komposisjoner fra en liten gruppe parfymører. ## Opprinnelse og grunnleggere Pierre-François Lubin ble født i 1774, og selskapet kaller ham "den moderne parfymekunstens grunnlegger". Opplysningene om utdannelsen hans spriker. Ifølge husets egen historikk bodde foreldrene hans nær Jean-Louis Fargeons verksted i Paris. Fargeon var leverandør til dronning Marie-Antoinette og tok seg av den tiårige gutten i 1784 [2]. I den versjonen fikk Lubin etter hvert ansvar for hoffets skjønnhetsoppskrifter. Etter at revolusjonen hadde brutt ut, bar han pakker fra Fargeon til dronningen mens kongefamilien ble holdt i Tuileriene fra høsten 1789. I 1792, 18 år gammel, forlot han Paris og revolusjonens uro for Grasse og en annen mesterparfymør, Tombarelli. Der lærte han det selskapet kaller "den italienske metoden", som Katarina av Medici hadde brakt fra Firenze til Frankrike to århundrer tidligere. En historikk fra Fragrantica, bygget på intervjuer, gir rekkefølgen omvendt: Lubin lærte parfymekunsten i Grasse fra tiårsalderen og flyttet til Paris som sekstenåring for å fullføre utdannelsen hos Fargeon [13]. Begge versjonene er enige om de to lærerne og om koblingen til Marie-Antoinettes parfymør. De skiller seg i rekkefølgen og årstallene. I 1798, etter revolusjonen, åpnet Lubin en egen butikk i Paris [2]. Han kalte den "Au Bouquet de Roses". Ifølge selskapet var navnet en diskret hyllest til den henrettede dronningen, som hadde likt rosenduften Fargeon laget til henne. Fragrantica skriver at navnet hedret Marie-Antoinettes yndlingsblomster og yndlingsparfyme. De første kundene var de moteriktige unge pariserne som dukket opp etter terrorregimet, kalt Incroyables, og venninnene deres, Merveilleuses. Ifølge selskapet kom den ekstravagante stilen deres snart til å stå for en ny slags parisisk savoir-vivre, og Lubins dufter fulgte med. Keiserinne Joséphine, gift med Napoleon I, lot ham levere parfymen hennes. Napoleons søster Pauline Bonaparte, senere fyrstinne Borghese, ga ifølge huset navnet sitt til en av kreasjonene hans. ## Historie og milepæler ### Parfymør for Europas hoff Da den bourbonske slekten tok tilbake makten i 1815, gjorde Lubin krav på tittelen "innehaver av det franske hoffets skjønnhetshemmeligheter", den arven han sa at Fargeon hadde etterlatt ham. Under beskyttelse av hertugen av Angoulême, hvis hustru Marie-Thérèse var det eneste av Marie-Antoinettes barn som overlevde revolusjonen, døpte han om butikken til "Aux Armes de France", etter det kongelige våpenet. Utnevnelser til hoffleverandør fulgte. Ifølge selskapet ble Lubin hoffleverandør til Georg IV av England i 1821 og til tsar Aleksander I av Russland i 1823. Wikipedia oppgir at han skapte "Eau de Chypre" for den russiske keiseren i 1821. Under Louis-Philippes og dronning Maria Amelias regjeringstid, som begynte i 1830, fikk huset til slutt tittelen offisiell parfymør ved det franske hoffet. ### Familien Prot og fabrikkenes tid I 1844 gikk huset over til Félix Prot, som hadde gått i lære hos Lubin og som selskapet beskriver som grunnleggerens åndelige arvtaker [2]. Prot begynte å føre virksomheten ut i utlandet. Han bygde også det Lubin kaller Europas første moderne parfymefabrikk, i Cannes på den franske Rivieraen. Den åpnet i 1873, og der ble dampmaskiner brukt til å produsere parfyme og utvinne eteriske oljer. Sønnen Paul Prot tok over i 1885. Selskapet beskriver ham som en utadvendt leder som snakket flytende engelsk og tysk, reiste mye og bygde opp et internasjonalt nettverk gjennom en karriere på mer enn femti år. I 1900 åpnet han en produksjon i Courbevoie, i utkanten av Paris, som ifølge huset var Frankrikes største parfymefabrikk på den tiden. Sønnene hans, Marcel og Pierre, drev virksomheten på 1920-tallet. ### Det amerikanske markedet Lubin beskriver USA som stedet for sine største kommersielle suksesser. Kildene skiller seg noe når det gjelder når det begynte. Ifølge Wikipedia ble Lubins parfymer importert til Amerika i 1830 [12]. Selskapet daterer ekspansjonen i USA til slutten av 1830-tallet, da Theo Studley ble utnevnt til dets første amerikanske representant i New York [2]. Lubin etablerte seg også i New Orleans og St. Louis. Studley representerte huset i mer enn seksti år. Da han gikk av med pensjon i 1898, startet Lubin et eget datterselskap i New York. Datterselskapet måtte stenge i 1930, etter krakket i 1929, men en agent holdt distribusjonen i USA i gang. Huset fortsatte å lansere nye parfymer gjennom det vanskelige tiåret. Nuit de Longchamp, som kom i 1937, ble ifølge selskapet en stor suksess i USA. ### Ny start etter krigen Ved slutten av andre verdenskrig i 1945 overtok fetterne André og Paul Prot, sønner av Marcel og Pierre, ledelsen. I 1955 lanserte de Gin Fizz, komponert av parfymøren Henri Giboulet. Ifølge Fragrantica ble den skapt som en hyllest til Grace Kelly samme år som hun vant en Oscar for The Country Girl. L'Eau Neuve kom i 1968, og selskapet beskriver den som enda en suksess for den siste generasjonen av familien i ledelsen. ## Eierskap Familien Prots æra tok slutt i 1969, da familien bestemte seg for å selge selskapet [12]. Deretter fulgte en rekke selskapseiere. På 1970-tallet ble huset eid av det franske parfymehuset Roger&Gallet. I 1984 ble det kjøpt av Mülhens, et av de eldste tyske parfymehusene, med hovedsete i Köln. Lubins produksjon flyttet da til Mülhens' fabrikk i Bickendorf utenfor Köln. Ti år senere, i 1994, ble Mülhens i sin tur overtatt av det tyske hårpleieselskapet Wella, som mot slutten av 1900-tallet bestemte seg for å kvitte seg med Lubin. Den nye eieren ble Gilles Thévenin, tidligere kreativ direktør i Guerlain. Når han tok over, oppgis ulikt avhengig av kilde. Selskapets egen historikk plasserer det bare "på slutten av 1900-tallet", da Thévenin og to av Paul Prots sønner "bestemte seg for å ta over merkets skjebne" [2]. Fragrantica daterer redningen til 1998 og beskriver et hus på randen av konkurs, som Thévenin reddet med støtte fra tidligere eiere og fra parfymører som arbeidet om gamle oppskrifter [13]. Wikipedia plasserer overtakelsen i begynnelsen av 2000-tallet [12]. Under Thévenin ble Lubin uavhengig igjen. Wikipedia beskriver huset som fortsatt privateid, med et datterselskap i New York og et i London. Selskapets registrerte adresse er 3 rue du Roule i Paris. CaFleureBon beskrev i 2015 Thévenin som husets kreative direktør og styreleder. ## Filosofi og posisjonering Lubin presenterer seg som et parisisk hus som fører videre idealene fra grunnleggeren i 1798. Selskapet sier at det har laget parfyme "i mer enn 220 år", og det uttalte målet er å fortsette å skape parfymer av høyeste kvalitet "som skal fortrylle kommende generasjoner". I praksis brukes arven på to måter: huset gjenskaper oppskrifter fra arkivet, og det bestiller nye parfymer som låner navn, steder eller historier fra fortiden. Arbeidet med å gjenskape gamle dufter er det mest særpregede ved den tilnærmingen. Ifølge selskapet og Fragrantica hjalp parfymører som hadde arbeidet for Lubin i tidligere tiår, den nye ledelsen med å rekonstruere glemte oppskrifter. Det gjorde det mulig blant annet å ta tilbake Nuit de Longchamp og Gin Fizz. Dagens sikkerhetsregler setter grenser for hvor nær originalen slike rekonstruksjoner kan komme. Da huset forsøkte å gjenopplive den gamle Daïmo for en ny kolleksjon, viste det seg at originaloppskriften ikke oppfylte dagens IFRA-regler for duftstoffer, så bare navnet ble beholdt. Thévenin har også brukt intervjuer til å beskrive en forretningsfilosofi. I et intervju med Fragrantica i 2019 sa han at markedet for eksklusive parfymer var blitt forrykket av rabatter på nettet, og at Lubin aldri hadde satt høye priser bare for å sette dem kraftig ned senere. Han beskrev husets faste kolleksjon som "ikke dyr" for sin kategori. Når det gjelder bærekraft, sier selskapet at duftoppskriftene bruker plantebaserte ingredienser "så langt det er praktisk mulig", og at det trinn for trinn forenkler emballasjen for å redusere mengden papir og plast. Ingen sertifiseringer fra tredjepart er dokumentert. ## Produkter og innovasjon Lubins parfymer er delt inn i flere navngitte kolleksjoner. Classique-kolleksjonen inneholder Gin Fizz sammen med Black Jade, Grisette, Kismet, Epidor, Princesses de Malabar, Upper Ten for Her og Kigriz. Evocations-kolleksjonen inneholder L'Eau Neuve, Itasca, Vetiris, Attique, Jardin Rouge, Mandarino og Brittany Breeze. Talismania-kolleksjonen samler Idole de Lubin, Upper Ten, Akkad og Korrigan, mens en serie som heter Portraits de femmes, består av tre dufter med navnene Anna, Eva og Magda. På siden "Talents" løfter huset fram en liten krets medarbeidere: parfymørene Delphine Thierry, Olivia Giacobetti og Thomas Fontaine samt glasskunstneren Serge Mansau, som har formgitt flasker for merket. ### Historiske kreasjoner Blant husets tidlige parfymer er Eau de Chypre, skapt for tsar Aleksander I i 1821, den best dokumenterte. Nuit de Longchamp (1937), Gin Fizz (1955) og L'Eau Neuve (1968) er de 1900-tallsparfymene som i dag er nærmest forbundet med merket, og de to første er rekonstruert ut fra sine opprinnelige oppskrifter. En anmeldelse fra 2005 på duftbloggen Bois de Jasmin anslo at huset gjennom sin historie har skapt rundt 466 dufter, og bemerket at posisjonen bleknet i løpet av 1900-tallet [16]. ### Idole de Lubin Idole de Lubin var den første parfymen som ble skapt under de nye eierne. Den ble komponert av Olivia Giacobetti og deler navn med en Lubin-duft fra begynnelsen av 1960-tallet, men er en ny komposisjon og ingen nyversjon. Lanseringsåret oppgis på to måter i samme artikkel på Fragrantica: Thévenin sa at Idole ble presentert i 2004, i en forserie på 300 flasker, mens artikkelen daterer den offisielle lanseringen til 2005 [13]. Giacobetti bygde parfymen rundt krydderrutene til sjøs. Blant notene finnes rom, safran, pomerans, svartkarve, sukkerrør, lær og rødt sandeltre. Bois de Jasmin anmeldte den i november 2005 og ga den fire stjerner. Anmeldelsen kalte den et av parfymørens mørkeste og mest sanselige verk og mente at den passer menn like godt som kvinner, siden den mangler et tungt blomsterhjerte. ### Upper Ten Upper Ten kom i 2015 og er komponert av Thomas Fontaine. Navnet kommer fra et uttrykk som den amerikanske poeten Nathaniel Parker Willis laget rundt 1850 om industrialismens selvskapte elite. I selskapets lanseringstekst ble den beskrevet som duften av en herreklubb i New York eller Chicago i 1880, bygget på seder, sandeltre og lær med en blomstertone av pelargonium, kardemomme og kanel over en base av ambra og mysk. ### Aristia I 2019 introduserte Lubin Aristia, en kolleksjon som huset beskriver som "Haute Parfumerie". I et intervju på duftmessen Esxence i mai 2019 beskrev Thévenin den som husets motstykke til haute couture: seks extraits de parfum, produsert i svært små mengder og forbeholdt et begrenset antall eksklusive forhandlere, som han anslo til høyst rundt 100 i hele verden [14]. Thomas Fontaine og Delphine Thierry skapte tre av de seks parfymene hver, etter en utviklingstid på mer enn tre år. Navnet kommer fra det greske ordet for fortreffelighet, som Thévenin koblet til Homers skildringer av heroiske krigere. Hver parfyme hyller en skikkelse fra en annen sivilisasjon: Gajah Mada, en javanesisk general fra 1300-tallet; Daïmo, en japansk daimyo; Condottiere, en leiesoldatfører fra den italienske renessansen; Galaor, en omreisende spansk ridder fra 1100-tallet; Sinbad, den legendariske sjøfareren fra Basra; og Sarmate, inspirert av krigere fra det sene romerske riket. Thévenin beskrev kolleksjonen som et bevis på at Lubin kunne lage parfyme på høyt nivå "uten juks og markedsføringstriks". ## Anerkjennelse Ingen utmerkelser er dokumentert for huset. Historien og den nye starten har derimot fått gjentatt oppmerksomhet i duftpressen. Fragrantica publiserte et langt intervju med Thévenin om husets historie og rekonstruksjonen av de gamle oppskriftene, og et andre intervju i 2019 om Aristia-kolleksjonen. CaFleureBon skrev om lanseringen av Upper Ten i 2015, og Bois de Jasmin anmeldte Idole de Lubin i 2005. Husets plass i parfymens kulturhistorie hviler i stor grad på kundekretsen. Den tidlige historien er knyttet til societeten i Napoleonstiden, og blant de dokumenterte kundene og dem dufter er tilegnet, finnes keiserinne Joséphine, Pauline Bonaparte, Georg IV og Aleksander I. Gin Fizz føyde et navn fra 1900-tallet til den listen gjennom sin hyllest til Grace Kelly. ## Nåværende status Lubin er et aktivt, privateid parfymehus. Produksjonen vendte tilbake til Frankrike i 2004, og parfymene lages nå i små mengder i Loire-dalen [12]. Ifølge Wikipedia selger huset gjennom et nettverk av flere hundre eksklusive forhandlere i rundt 30 land. Det har også en nettbutikk og en butikk i Paris, i 21 rue des Canettes. ## Tidslinje {#belagg-timeline} | År | Hendelse | Kilde | |---|---|---| | 1798 | Pierre-François Lubin åpner sin Paris-butikk «Au Bouquet de Roses» | https://www.lubin.eu/en/history/ | | 1815 | Etter Bourbon-restaureringen blir butikken omdøpt til «Aux Armes de France» | https://www.lubin.eu/en/history/ | | 1821 | Offisiell leverandør til Georg IV av England (og til tsar Aleksander I i 1823) | https://www.lubin.eu/en/history/ | | 1821 | Eau de Chypre skapt for den russiske keiseren Aleksander I | https://en.wikipedia.org/wiki/Parfums_Lubin | | 1830 | Tittel som offisiell parfymør for det franske hoffet under Ludvig-Filip og Maria Amalia | https://www.lubin.eu/en/history/ | | 1844 | Huset går over til Félix Prot, utdannet av Lubin | https://www.lubin.eu/en/history/ | | 1844 | Eierskapet går fra grunnlegger Pierre-François Lubin til Félix Prot (Prot-familiens eierskap frem til 1969) | https://www.lubin.eu/en/history/ | | 1873 | Parfymefabrikk i Cannes åpner, ved bruk av dampmaskiner | https://www.lubin.eu/en/history/ | | 1885 | Paul Prot tar over | https://www.lubin.eu/en/history/ | | 1898 | Lubin-eid datterselskap opprettet i New York | https://www.lubin.eu/en/history/ | | 1900 | Produksjonsanlegg åpnet i Courbevoie nær Paris | https://www.lubin.eu/en/history/ | | 1930 | Amerikansk datterselskap stenger etter krakket i 1929; amerikansk distribusjon fortsetter via en agent | https://www.lubin.eu/en/history/ | | 1937 | Nuit de Longchamp lansert | https://www.lubin.eu/en/history/ | | 1945 | André og Paul Prot tar over | https://www.lubin.eu/en/history/ | ## Signaturprodukter {#belagg-products} - **Gin Fizz (1955)** — Det nye teamet lanserte Gin Fizz i 1955, en skapelse av den berømte parfymøren Henri Giboulet. — https://www.lubin.eu/en/history/ - **Nuit de Longchamp (1937)** — Nuit de Longchamp oppnådde en utrolig suksess i USA — https://www.lubin.eu/en/history/ - **L'Eau Neuve (1968)** — lanserte L’Eau Neuve med stor suksess i 1968 — https://www.lubin.eu/en/history/ - **Idole de Lubin (2005)** — Idole var den første parfymen fra Lubin under de nye eierne. Den ble offisielt lansert i 2005. — https://www.fragrantica.com/news/History-of-Lubin-Interview-with-Gilles-Thevenin-2030.html - **Eau de Chypre (1821, historical)** — I 1821 skapte Pierre François Lubin «Eau de Chypre» for den russiske keiseren Aleksander I. — https://en.wikipedia.org/wiki/Parfums_Lubin ## Omtalt i {#belagg-press} - **Fragrantica** — Intervju av Elena Knezevic med eier Gilles Thevenin om Lubins historie og gjenopplivingen av gamle formler (Gin Fizz, Nuit de Longchamp, L'Eau Neuve, L de Lubin); publiseringsår ikke oppgitt i hentet tekst — https://www.fragrantica.com/news/History-of-Lubin-Interview-with-Gilles-Thevenin-2030.html - **Fragrantica** (2019) — Sergey Borisov intervjuer Gilles Thevenin ved Esxence (16. mai 2019) om Aristia-kolleksjonen: extraits de parfum, ikke mer enn ca. 100 utsalgssteder på verdensbasis, 250 EUR per 100 ml — https://www.fragrantica.com/news/Gilles-Thevenin-About-Aristia-a-New-Exclusive-Collection-By-Lubin-12252.html - **CaFleureBon** (2015) — Lanseringskunngjøring av Upper Ten (parfymør Thomas Fontaine), 15. november 2015 — http://www.cafleurebon.com/new-fragrance-lubin-paris-upper-ten-the-scent-of-success/ - **Bois de Jasmin** (2005) — Anmeldelse av Idole de Lubin av Olivia Giacobetti, 4 stjerner (25. november 2005; kun lagret som verktøyoppsummering, ikke ordrett) — https://boisdejasmin.com/2005/11/fragrance_revie_17-2.html ## Kilder 2. (T1) https://www.lubin.eu/en/history/ 12. (T3) https://en.wikipedia.org/wiki/Parfums_Lubin 13. (T3) https://www.fragrantica.com/news/History-of-Lubin-Interview-with-Gilles-Thevenin-2030.html 14. (T3) https://www.fragrantica.com/news/Gilles-Thevenin-About-Aristia-a-New-Exclusive-Collection-By-Lubin-12252.html 15. (T3) http://www.cafleurebon.com/new-fragrance-lubin-paris-upper-ten-the-scent-of-success/ 16. (T3) https://boisdejasmin.com/2005/11/fragrance_revie_17-2.html --- Glowpedia · · Publisert 2026-10-13 Siter gjerne med lenke til artikkelens URL.