Lorenzo Villoresi

Lorenzo Villoresi er et selvstendig italiensk parfymehus i Firenze, grunnlagt av parfymøren med samme navn. Huset holder til i et palass fra 1400-tallet i Via de' Bardi med utsikt over Arno, og her finnes både en butikk, en aromatisk hage og et eget parfymemuseum. Selskapet regner den formelle grunnleggelsen til 1990 [2], selv om Villoresi hadde begynt å komponere skreddersydde dufter noe tidligere fra et «Atelier dei profumi» i hjemmet sitt, en virksomhet som Lampoon Magazine sporer tilbake til 1989 [7].

Villoresi arbeider utenfor de store parfymekonsernene som selvlært, uavhengig parfymør [4], og selskapet beskriver arbeidsmåten sin som en slags «haute couture» innen duft. Parfymene selges gjennom den egne butikken og nettbutikken sammen med et forhandlernettverk som ifølge selskapet strekker seg over 50 til drøyt 60 land, først og fremst i Europa og Midtøsten [7].

Lorenzo Villoresi ble født i Firenze 5. april 1956 [4] i en florentinsk familie med, slik selskapet beskriver det, sterke kulturelle røtter. Han studerte på universitetsnivå og tok eksamener i antikk filosofi og bibelfilologi, med forskningsinteresse for oldtidens jødiske, egyptiske og mesopotamiske kulturer. Fra 1981 reiste han mye i Midtøsten – blant annet Egypt og Marokko – der han etter eget utsagn først kom i kontakt med verdenen av essenser, aromatiske råvarer og parfymer, og så hvordan duft ble behandlet annerledes der sammenlignet med i Vesten.

Studiene og reisene gikk rett inn i arbeidet hans, og han forbindes særlig med orientalske komposisjoner bygget rundt krydder, ambra, røkelse, harpikser, vanilje og sandeltre [4]. Han skapte først skreddersydde dufter fra hjemmet sitt i Via de' Bardi, et arbeid han har sammenlignet med en form for haute couture, før han formelt grunnla Maison Lorenzo Villoresi i 1990 i familiens renessansepalass ved elven.

Huset lanserte gjennom 1990- og 2000-tallet en rekke dufter som fortsatt står sentralt i sortimentet. Sandalo, bygget rundt sandeltre fra Mysore, kom i 1995 [12]. Piper Nigrum, en komposisjon med svart pepper som ble en langvarig storselger, fulgte i 1999, med Dilmun og den pudrete blomsterduften Teint de Neige i 2000 og Yerbamate i 2001. Alamut, en orientalsk duft, kom i 2006. Selskapet har fortsatt å komponere nye dufter inn i 2020-årene, med Aura Maris lansert i 2026.

Villoresi har også skrevet om emnet. Han ga ut Il Profumo: Cultura, storia e tecniche i 1995 og var redaktør for hefteserien Il Mondo del Profumo i andre halvdel av 1990-tallet, og han har vært konsulent for Pitti Immagines Fragranze, en utstilling viet håndverksmessige parfymehus.

Huset fremstiller parfymeri som en personlig og kulturell bestrebelse snarere enn noe for massemarkedet. Slagordet huset selv bruker, beskriver parfyme som «et grenseløst univers, en reise som vekker drømmer, fortellinger, farger og følelser», og Villoresi har oppsummert sin egen rolle som å oversette «minner, visjoner og fornemmelser til en duft», noe han kaller en form for haute couture. Selskapet legger vekt på skreddersydde, individuelt utformede parfymer og egen håndverksmessig produksjon i Firenze, der grunnleggeren fortsatt er personlig involvert i hver komposisjon. Den sekskantede flasken beskrives av huset som et uttrykk for diskré, personlig luksus.

Ifølge selskapet arbeider det med naturlige ingredienser av høy kvalitet som hentes internasjonalt, og opprettholder en sertifisert leverandørkjede for råvarer. Bærekraft presenteres som en del av den overordnede kvaliteten snarere enn et eget program; noen bestemte miljøsertifiseringer kom ikke fram. Produksjonen ligger i Firenze [2].

Ved siden av personlig parfyme lager huset en hjemmekolleksjon – romdufter, duftlys, duftposer og røkelse – og en linje med tilbehør i materialer som carrara- og travertinmarmor, ibenholt og belagt messing. Det utvikler også dufter for luksushoteller og resorter. Gjennom disse linjene er de gjennomgående signaturene sandeltre, svart pepper, yerba mate, middelhavsplanter og oliventonene i kolleksjonen Olea Europaea.

I 2019 åpnet huset Museo Villoresi i Via de' Bardi 12, et museum i tre etasjer på mer enn 1 000 kvadratmeter i renessansepalasset. L'Officiel oppgir at det ble innviet 1. juni 2019 [10]. Sentralt står Osmorama, et duftbibliotek som viser et bredt utvalg aromatiske ingredienser, ved siden av en terrasse kalt Garden of Aromas med utsikt over Arno og utstillinger som følger aromatiske handelsveier over rundt 2 500 år.

I 2006 mottok Villoresi Prix François Coty i Paris, utdelt 23. november [9]. Redaksjonell dekning omtaler ham som den første italieneren og den første uavhengige parfymøren som fikk utmerkelsen [8], som iblant sammenlignes med en Oscar for yrket; juryen sa at valget hyllet «uavhengige skapere som forsøker å bevare tradisjonen fra fortidens store neser» [9]. Han fikk siden utmerkelsen Flair de Parfum i Wien i 2015, og i 2022 utnevnte Cologni Foundation for the Métiers d'Art ham til Maestro d'Arte e Mestiere innen kunstnerisk parfymeri og skrev ham inn i sin Libro d'Oro i Palazzo Litta i Milano [5]. Arbeidet hans har også blitt trukket fram av Michelangelo Foundation i programmet Homo Faber.

Merket er aktivt. Det lanserte en ny duft, Aura Maris, i 2026 og driver fortsatt nettbutikken sin, butikken i Firenze og Museo Villoresi, med distribusjon i 50 til drøyt 60 land. Flere av grunnleggerens barn har ifølge opplysningene vært involvert i virksomheten, blant dem ett som studerer parfymeri i Grasse.