Liquides Imaginaires

Liquides Imaginaires er et fransk nisjeparfymehus som behandler duft som fortelling i første rekke og lukt i andre. Selskapet beskriver seg som et kunstnerisk merke skapt for å «vende tilbake til selve essensen i parfyme» og for å løfte fram det selskapet kaller en dufts forvandlende, nesten magiske kraft [1]. Parfymene er tenkt som olfaktoriske konsepter snarere enn frittstående produkter, og huset er kjent i nisjeparfymeriet for å slippe dem i tematiske trilogier.

Merket er fortsatt aktivt. Den nyeste duften, Âme de Fleur, ble sluppet i 2026 og var listet som nyhet på selskapets europeiske nettsted [6].

Kildene er uenige om hvem som grunnla huset. Selskapets egen om-side tilskriver én enkelt grunnlegger, designeren Philippe Di Méo, som beskrives som merkets kreative kraft og «kunstneriske hjerne» [1]. Uavhengige tredjepartskilder forteller en annen historie: Les Senteurs, Gents og andre nisjeparfymeforhandlere nevner gjennomgående to medgrunnleggere — Philippe Di Méo på den kreative siden og David Frossard, beskrevet som en bransjeprofil og mangeårig forkjemper for nisjeparfymeri, på forretningssiden [3][4]. Denne artikkelen følger tredjepartsversjonen, som bekreftes av flere ulike kilder, men merker seg at merkets egen side bare nevner Di Méo.

Grunnleggelsesåret er på samme måte omstridt. De fleste redaksjonelle kilder plasserer husets fødsel i 2012 og forteller at det tok form da Di Méos kunstneriske instinkt møtte Frossards kommersielle teft rundt en installasjon om parfymens hellige opphav [3]. Fragranticas katalog daterer i stedet den tidligste duften fra Liquides Imaginaires til 2011 [7] — en henvisning til den første duften snarere enn til selskapet selv. Nettstedet til merket oppgir ikke noe år.

Liquides Imaginaires bygger identiteten sin rundt tanken om talismanen, en gjenstand som skal bære magi eller gi lykke. Ifølge selskapet fungerer hver duft som en talisman: symbolsk, følelsesmessig ladet og ment å åpne bæreren mot en forestilt verden [1]. Fortellingen kommer alltid først. Di Méos oppdragsbeskrivelser til parfymørene tar utgangspunkt i legender og fortellinger, som deretter oversettes til duft.

To signaturer går igjen gjennom hele serien. Duftene formgis og selges som trilogier — tre parfymer presentert som tre kapitler i én og samme bok — og lokkene på flaskene er formet som en amfora, det antikke karet som en gang ble brukt til å frakte kostbare oljer [1]. Forhandlerne gjentar den samme beskrivelsen og nevner den graverte talismanen på flaskene og husets vane med å slippe dufter i tematiske kolleksjoner [4]. Selskapet posisjonerer seg i luksusenden av nisjeparfymeriet; det London-baserte huset Les Senteurs fører det under «Luxury Niche Perfumes» [3].

Liquides Imaginaires arbeider utelukkende med duft. Blant parfymene huset trekker fram, finnes Âme de Fleur og Blanche Bête, ved siden av et oppdagersett, Seven Charms, som samler flere dufter til prøving. Huset organiserer katalogen sin i navngitte trilogier og tematiske «Eaux»-kolleksjoner heller enn å markedsføre enkeltstående flaggskipprodukter hver for seg.

Huset har fått gjentatt redaksjonell dekning i nisjeparfymekretser. Fragrantica har omtalt slippene, blant dem Peau de Bête [5], og merket føres og portretteres av etablerte nisjeforhandlere som Les Senteurs i London [3]. Ingen utmerkelser er dokumentert i de tilgjengelige kildene.

Merket er aktivt og opererer i mer enn én region. De europeiske og amerikanske netthandelssidene er i drift, lanseringen av Âme de Fleur i 2026 er den siste registrerte aktiviteten [6], og serien føres av internasjonale nisjeparfymeforhandlere.