Knize

Knize (uttales «Knische») er et wiensk herremotehus og parfymeprodusent grunnlagt i 1858 [1]. Det startet som et skredderverksted i Wiens første distrikt, med blant andre keiseren og erkehertugene av huset Habsburg blant kundene. Huset er fortsatt i drift i dag med to butikker i Wien sentrum og en nettbutikk, ved siden av måltilpasset skredderarbeid.

I skjønnhetsmarkedet er Knize først og fremst kjent for Knize Ten, en herreparfyme med lærtema som ble solgt første gang på 1920-tallet, og som fortsatt produseres og selges internasjonalt nesten hundre år senere. Det større huset presenterer seg fortsatt, med selskapets egne ord, som «Wiens fremste adresse for herremote».

Firmaet ble grunnlagt i 1858 av skredderen Josef Knize, vekselvis omtalt som tsjekker og bøhmer [5]. Ifølge selskapet betjente verkstedet medlemmer av habsburgerhoffet tidlig i historien, og i 1888 fikk det tittelen k.k. Hof-Schneider — keiserlig-kongelig hoffskredder [2]. Josef Knize døde samme år, og Albert Wolff ble eneeier. Tidlig spesialiserte huset seg på sports- og rideklær før det utvidet til formell herremote.

Etter Josef Knizes død overtok enken Gisela og de fire barna deres virksomheten i 1902, og i 1904 tok forretningen navnet Kniže & Comp.

Knizes arkitektonisk mest bemerkelsesverdige kapittel er flaggskipet i Graben 13 i Wien, tegnet av arkitekten Adolf Loos og oppført mellom 1910 og 1913 [5]. Secret Vienna, en publikasjon om Wiens kulturarv, forteller at Loos innredet lokalet med en buet trapp i kirsebærtre, med sikte på å fremkalle «atmosfæren i en engelsk gentlemansklubb» [7]. Loos kom senere til å tegne flere Knize-butikker i utlandet, i Karlsbad, Berlin og Paris.

I 1922 engasjerte familien Wolff grafikeren Ernst Dryden. Gjennom arbeidet hans kom huset til å bli omtalt — etter sin egen fortelling — som «verdens første moderne herremotemerke», en påstand som gjentas av Wikipedia, som kaller Knize «regnet som verdens første herremotemerke» [5].

Selskapet skiftet navn til Wolff-Knize i 1935 [5]. Med Østerrikes Anschluss til Nazi-Tyskland i 1938 ble familien Wolff, som var jødisk, forfulgt og emigrerte, først til Paris. I 1941 åpnet en butikk i New York i 56th Street, og firmanavnet ble forkortet til Knize [5]. En filial i Praha gjenåpnet i 2012 og stengte i 2020.

Gjennom historien gikk firmaet fra grunnleggeren til Albert Wolff, deretter til familien Wolff, som ga det navnet Wolff-Knize i 1935. Ikke noe nåværende eierskap eller morselskap er dokumentert i tilgjengelige kilder.

Knize posisjonerer seg på toppen av det wienske herremotemarkedet, oppsummert i slagordet «Wiens erste Adresse für Herrenmode» — Wiens fremste adresse for herremote. Selskapet vektlegger tradisjonelt håndverk og oppgir at kunsten å sy frakker etter mål utføres av Knize som et av de siste firmaene som fortsatt gjør slikt arbeid for hånd. Parfymelinjen presenteres som en forlengelse av den samme arven av eleganse.

Knizes skjønnhetsrelevante sortiment dreier seg om et lite utvalg herreparfymer og grooming-produkter som selges under navnet Knize, blant dem Knize Ten, Knize Two, Knize Ten Golden Edition og Knize Forest, sammen med after-shave, såper, barbersåpe og andre pleieprodukter.

Signaturproduktet er Knize Ten, en parfyme med lærtema. Kildene er uenige om nøyaktig når den kom: mesteparten av parfymejournalistikken daterer lanseringen til 1924 [6], mens merkets egen historieside plasserer den løst i den tidlige 1920-tallsepoken rundt Ernst Dryden uten et eksakt årstall, og Secret Vienna oppgir 1925 [7]. Now Smell This rapporterer at Knize Ten ble utviklet av parfymørene François Coty og Vincent Roubert og beskriver den som «en ridderlig, krydret-blomstrende lærparfyme» [6]. Navnet skal spille på det høyeste handicapet i polo [5]. Komposisjonen bygger på noter som lær, bjørketjære, bergamott, petitgrain, eikemose, orris, nellik og ambra.

Knize Ten nevnes ofte i parfymejournalistikk som en av de tidlige 1900-talls-lærparfymene som har overlevd i produksjon. Da Now Smell This anmeldte den i 2010, bemerket de: «Hvor mange herreparfymer fra tidlig 1900-tall finnes i dag (og lukter fortsatt godt)? Ikke mange» [6]. Secret Vienna beskrev duften som «en av de beste lærkomposisjonene i parfymens historie» og kalte Knize Wiens uten tvil mest navngjetne herreekvipering [7].

Wikipedia lister opp en rekke historiske kunder hos huset, blant dem Marilyn Monroe, Marlene Dietrich, James Dean og kunstneren Oskar Kokoschka, som etter sigende betalte for dressene sine med malerier [5].

Knize er aktivt. Huset driver to butikksalonger i Wiens første distrikt — hovedsalongen for mål og prêt-à-porter i Graben 13 og en filial i Bräunerstraße 1 — sammen med en nettbutikk som fører det aktuelle parfyme- og grooming-sortimentet. Den daglige driften og hovedkontoret ligger i Wien, mens parfymen Knize Ten distribueres bredere gjennom tredjeparts parfymerier.