Fagron

Fagron er et legemiddelkonsern innen ekstemporetilvirkning som ble grunnlagt i Rotterdam i Nederland i 1990 av Ger van Jeveren [10]. Ekstemporetilvirkning innebærer at et legemiddel lages på bestilling for én enkelt pasient, for eksempel når en standarddose eller legemiddelform mangler, eller når pasienten reagerer dårlig på den masseproduserte versjonen. Fagron leverer råvarer, ferdige baser, utstyr og tjenester som farmasøyter, forskrivere og sykehus bruker i dette arbeidet. Selskapet er i hovedsak en leverandør til andre bedrifter og ikke et beautymerke for forbrukere, men flere av seriene når inn i hud- og hårpleie: hårpleieserien Neogen, TrichoConcept-basene for behandling av håravfall, krembasen Cleoderm og arrgelen Nourisil MD med silikon.

For et navn som bare går tilbake til 1990, har Fagron hatt en kronglete vei som selskap. Det ble kjøpt av det belgiske Omega Pharma i 2000, ble en del av det børsnoterte Arseus i 2007 og ga til slutt navnet sitt til hele det noterte selskapet da Arseus NV skiftet navn til Fagron NV ved utgangen av 2014. I dag er konsernet notert på Euronext Brussels og Euronext Amsterdam under tickeren FAGR. Selskapet er fortsatt aktivt, og publiserer resultater og holder generalforsamlinger i 2026.

Ger van Jeveren startet Fagron i Rotterdam som distributør av råvarer til legemidler. Denne virksomheten knyttet det unge selskapet til et gammelt håndverk. Ekstemporetilvirkning, altså å lage og utlevere skreddersydde legemidler, beskrives som apotekfagets historiske grunnlag. Den gjør det mulig for farmasøyter å tilpasse et legemiddel til pasientens behov når standarddosen eller legemiddelformen ikke finnes, eller når den gir en allergi.

Selskapet ble bygget på å forsyne farmasøytene som fortsatt utfører dette arbeidet. Om det første tiåret finnes det ikke mye mer dokumentert enn at Fagron forble et nederlandsk selskap frem til oppkjøpet i 2000.

Rundt tusenårsskiftet fulgte det belgiske Omega Pharma en strategi kalt "buy-and-build": konsernet kjøpte mindre selskaper og samlet dem i spesialiserte divisjoner. Fagron var et av de viktigere oppkjøpene og ble overtatt i 2000 [10].

I 2006 samlet Omega Pharma virksomhetene sine innen profesjonell helse, som solgte til helsepersonell i stedet for til forbrukere, under en ny paraplyorganisasjon som fikk navnet Arseus. Fra starten rommet Arseus rundt 35 små selskaper, og Fagron ble en del av den nye strukturen. Året etter, etter at ledelsen hadde kjøpt ut virksomheten (management buy-out), ble Arseus et selvstendig selskap gjennom en børsnotering 5. oktober 2007, med handel på Euronext Brussels og Euronext Amsterdam [10]. Omega Pharma beholdt i første omgang 24 prosent av aksjene. Det noterte selskapets aksjer ble senere tatt med i Belgias indeks BEL Mid og i Amsterdam Small Cap Index (AScX).

På den tiden var Arseus en bred leverandør til helsesektoren. I tillegg til Fagron drev konsernet Arseus Dental, som solgte tannhelseutstyr som kameraer og røntgenapparater til tannleger og tanntekniske laboratorier. Arseus Medical leverte medisinske og kirurgiske produkter til spesialistleger, sykehjem, hjemmesykepleiere og sykehus. Corilus utviklet programvare for journaler og annen helseinformasjon. I 2012 ble konsernet omorganisert: Arseus Dental og Arseus Medical ble erstattet av to nye divisjoner, Healthcare Solutions og Healthcare Specialities, mens Fagron og Corilus fortsatte som før.

Omorganiseringen ble kortvarig. I 2014 solgte konsernet det meste av Healthcare Solutions og Healthcare Specialities, som en tid hadde gått dårligere enn ventet. Igjen ble Fagron, Corilus og en ny, liten divisjon kalt HL Technology, som utviklet og produserte utstyr for tannhelse- og ortopedibransjen og bare sto for 3 prosent av omsetningen i 2013. I desember 2014 beskrev selskapets egen profil Arseus som to divisjoner, Fagron og HL Technology. Fagron leverte da farmasøytiske råvarer, utstyr, konsepter og ekstemporetilvirkning til apotek og sykehusapotek i 30 land.

Da ekstemporetilvirkningen nå sto i sentrum for konsernet, fulgte navnet etter. En ekstraordinær generalforsamling 12. desember 2014 godkjente at selskapsnavnet ble endret fra Arseus NV til Fagron NV, og fra 1. januar 2015 ble aksjene handlet under den nye tickeren FAGR [9]. Navnet som Omega Pharma hadde kjøpt fjorten år tidligere, var blitt navnet på hele det børsnoterte selskapet.

Tall fra 2012 gir et bilde av Fagrons størrelse like før navneskiftet: rundt 1 500 ansatte, en omsetning på 400 millioner amerikanske dollar, tilstedeværelse i 29 land i Europa, Afrika, Nord- og Sør-Amerika, Asia og stillehavsregionen og rundt 150 000 kunder i mer enn 55 land. I 2025 rapporterte konsernet inntekter på 952 millioner euro. Samme år holdt det en kapitalmarkedsdag for å presentere sin strategiske plan og sine finansielle mål.

Fagron har ikke noe morselskap. Fagron NV er selv det børsnoterte konsernet, et selskap underlagt belgisk lov.

Eierhistorien går gjennom Arseus-årene. Etter noteringen i 2007 hadde Omega Pharma fortsatt en minoritetspost, som selskapet solgte til private equity-selskapet Waterland i november 2009 [10]. Marc Coucke beholdt 11 prosent av aksjene gjennom investeringsselskapet sitt Couckinvest. I 2014 solgte han flere aksjer, slik at andelen hans sank til mellom 8 og 9 prosent.

Hvilken nasjonalitet selskapet har, avhenger av hvilken del av strukturen man mener. Fagron ble grunnlagt i Rotterdam, og hovedkontoret ligger fortsatt der; kontoret for investorrelasjoner ligger på Fascinatio Boulevard i Rotterdam [7]. Det noterte morselskapet i konsernet er derimot et belgisk selskap med sete i Waregem i Belgia [10]. Selskapets melding fra 2014 beskrev den samme inndelingen: det belgiske noterte selskapet hadde sete i Waregem, mens konsernets daglige drift ble ivaretatt av et nederlandsk datterselskap med hovedkontor i Rotterdam. Fagrons opprinnelse og operative hovedkontor er nederlandske, mens den juridiske hjemstaten er belgisk.

Fagron oppsummerer formålet sitt i én setning: "Together we create the future of personalizing medicine." Selskapets egen fortelling bygger på tre ideer fra den setningen. "Together" viser til samarbeidet med farmasøyter, forskrivere, sykehus og industri, slik at de kan gi pasientene sine kvalitet, sikkerhet og service. "Create" beskriver målet om å tilby hele spekteret av produkter og tjenester som trengs for å tilvirke persontilpassede legemidler. "Personalizing medicine" er selve målet, som selskapet knytter til bedre effekt, kvalitet og sikkerhet og til lavere helsekostnader.

Selskapet oppgir flere grunner til at arbeidet er viktig. Det peker på en voksende og aldrende verdensbefolkning. Det mener at ekstemporetilvirkning øker rekkevidden til masseproduserte legemidler, slik at behandlingen kan tilpasses hver enkelt pasient. Og det løfter frem ekstemporetilvirkning som en måte å holde legemidler tilgjengelige på, ved å lage legemidler som ikke lenger selges kommersielt og ved å bidra til å løse midlertidige legemiddelmangler når myndighetene ber om det.

Fagron deler virksomheten inn i noen brede områder. "Essentials" omfatter råvarer for ekstemporetilvirkning, ompakket etter god tilvirkningspraksis, samt emballasje og forbruksmateriell. "Brands" omfatter egne halvfabrikater og baser, laboratorieutstyr, programvare for ekstemporetilvirkning og farmakogenetiske tester, som viser hvordan en pasients gener kan påvirke hvordan et legemiddel virker. "Compounding Services" omfatter steril og ikke-steril ekstemporetilvirkning samt utsatt produksjon for apotek og sykehus. En "Academy" tilbyr opplæring, kurs og en videoplattform om ekstemporetilvirkning. Selskapet har også en oppskriftssamling, en database med skreddersydde resepter koblet til tilstandene de kan forskrives for.

Ifølge selskapet arbeider mer enn 400 farmasøyter i Fagron. Kundene er fagfolk, ikke allmennheten: produktene selges hovedsakelig til apotek, forskrivere og sykehus, selv om selskapet også har en nettbutikk.

En stor del av Fagrons eget sortiment består av "vehikler", de nøytrale basene som farmasøyten blander et virkestoff inn i for å få frem et ferdig legemiddel. SyrSpend er serien av vehikler for suspensjoner som tas gjennom munnen, og den brukes til å gjøre om et legemiddel til en væske som kan svelges. Pentravan er en transdermal base, laget for å føre et legemiddel gjennom huden. DiluCap er en serie hjelpestoffer, de inaktive ingrediensene som utgjør hoveddelen av innholdet i en kapsel. FagronLab, en serie utstyr for ekstemporetilvirkning, beskrives av selskapet som den første globale produktlinjen i sitt slag.

Seriene som ligger nærmest beauty og personlig pleie, bygger på den samme ideen. Cleoderm er en krem til bruk på huden, tenkt som base for persontilpassede hudbehandlinger. Nourisil MD er en arrgel av silikon. Selskapet anbefaler den som førstelinjebehandling både for å forebygge og behandle arr og keloider, og sier at den virker ved å danne en usynlig barriere over arret og øke fuktigheten i huden [4]. Pigmerise er et planteekstrakt fra frukten av sort pepper, som Fagron tilbyr til behandling som skal gi pigmentet tilbake ved tilstander der huden mister fargen sin, for eksempel vitiligo.

Fagrons arbeid innen hårpleie dreier seg om TrichoTech, et plantebasert aktivt kompleks som selskapet beskriver som patentert, selv om det ikke er publisert noe patentnummer. Ifølge Fagron knyttes TrichoTech til ny hårvekst ved å stimulere "neogenfasen", den delen av hårets syklus der nytt hår dannes [4]. Teknologien finnes i to serier. TrichoConcept er en serie baser for ekstemporetilvirkning til persontilpasset behandling av alopesi, altså håravfall. Selskapet kaller den den første globale serien av multifunksjonelle vehikler for ekstemporetilvirkning med TrichoTech.

Neogen er kosmetikksiden av den samme teknologien. Fagron beskriver den som den første kosmetikkserien med TrichoTech, utviklet for persontilpasset behandling av alopesi. Serien består av NeoOil, NeoWash og NeoCond, altså en olje, en sjampo og en balsam. Ifølge selskapet bygger komplekset i NeoWash på sju eteriske oljer fra fjellene i Brasil. Fagron oppgir også at alle Neogen-produktene er veganske og ikke testes på dyr, og at de er fri for parabener, propylenglykol, alkohol, fargestoffer, vaselin og 1,4-dioksan [6]. Dette er selskapets egne opplysninger, og de gjelder bare Neogen-serien. Ingen sertifiseringsorganer nevnes, og ingen sertifiseringer fra tredjepart er dokumentert for serien. Fagron rapporterer dessuten at hårets ytskikt fikk bedre struktur etter seks bruk av produktene sammen.

Fagron beskriver arbeidet med miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG) som en del av kjernestrategien sin. Rammeverket har fem områder: å redusere miljøpåvirkningen, blant annet utslipp av klimagasser, energibruk og avfall; goder for de ansatte; ansvar i leverandørkjeden; å gi tilbake til samfunnet, blant annet gjennom tilgang til helsetjenester; og god selskapsstyring, som omfatter etterlevelse av regelverk og arbeid mot korrupsjon. Konsernsjef Rafael Padilla har sagt at ESG er sentralt i selskapets måte å arbeide på.

Selskapet rapporterer tre nøkkeltall for 2025: 73,3 millioner enheter ekstemporetilvirkede legemidler levert, direkte og energirelaterte utslipp av klimagasser på 8 680 tonn CO2-ekvivalenter og et medarbeiderengasjement på 87 prosent [8].

Fagron er aktivt. Investorsiden rapporterer tall for hele 2025: inntekter på 952 millioner euro, 193 millioner euro i gjentakende driftsresultat før renter, skatt, av- og nedskrivninger (REBITDA) og et nettoresultat på 92 millioner euro. Der finnes også resultatet for første halvår 2026 og en ordinær og ekstraordinær generalforsamling som ble holdt 11. mai 2026 [5].

Selskapet sier at det vokser i Europa, Midtøsten og Afrika, Nord-Amerika og Latin-Amerika, med rundt 70 kontorer og anlegg for ekstemporetilvirkning. Selskapets egne sider oppgir ulike tall for antall ansatte, og ingen av dem er datert: forsiden nevner 5 000 ansatte i mer enn 30 land [2], mens ESG-siden snakker om mer enn 3 000 kolleger [8]. Begge ligger langt over de rundt 1 500 ansatte som ble registrert i 2012.