Etro

Etro er et italiensk luksushus som ble grunnlagt i Milano i 1968 av Gerolamo "Gimmo" Etro, som startet selskapet som en tekstildesignbedrift [1][2]. Med utgangspunkt i grunnleggernes samling av antikke sjal bygde huset sin identitet rundt trykte stoffer – mest kjent det dråpeformede paisleymønsteret som ble dets signatur. Etro utvidet senere til ready-to-wear, tilbehør og hjem, og la i 1989 til parfymelinjen Etro Profumi, den delen av virksomheten som har størst betydning for husets plass innen beauty.

Selskapet er fortsatt aktivt. I 2021 kjøpte private equity-firmaet L Catterton en andel på 60 %, og i desember 2025 solgte grunnleggerfamilien sin gjenværende minoritetspost, noe som ga L Catterton kontrollerende eierskap [3].

Etro beskriver sine tidlige år som en periode selskapet kaller "en tid med sosial og kulturell revolusjon", og knytter det unge huset til bohemliv og nonkonformisme. Selskapet oppgir at det "ble grunnlagt i 1968 av en familie lidenskapelige samlere", og fremhever selve samlingen som sentral for sin kreative holdning, ved siden av håndverk og en kuratert sans for stil.

Utgangspunktet var stoffet. Ifølge selskapet startet Etro som en tekstilskaper inspirert av grunnleggernes samlinger av antikke sjal. En reise til India i 1981 som selskapets ledere gjennomførte, ledet til en linje for interiørtekstiler, og paisleymønsteret som møtte dem på den reisen kom til å bli nært forbundet med merket [3].

Etro trådte inn i parfymeriet i 1989 og åpnet samme år sin første butikk på Via Verri i Milano [3]. The Perfume Society daterer også kolleksjonen til 1989 og bemerker at den startet med den ambradrevne Ambra og vokste "med enestående håndverk og originalitet, ofte med inspirasjon fra fjerne land". Duftene bygges ofte som single-note- eller soliflore-komposisjoner som, i likhet med husets stoffer, kan kombineres lagvis for å skape personlige sammensetninger.

Parfymene posisjoneres som unisex og reiseinspirerte. Etro presenterer sine parfymer som "en blanding av tradisjon, research og innovasjon", bygd opp rundt tre, urter, blomster, moskus, ambra, sandeltre og patchouli. Blant de mer kjente lanseringene finnes Shaal Nur, Messe de Minuit, Patchouly og Heliotrope. I en anmeldelse av Shaal Nur i 2005 kalte parfymebloggen Now Smell This den "uvanlig lett og luftig (og glad) for en røkelsesduft" og "klassifisert som en unisexduft" [5]. Messe de Minuit, introdusert omkring 2000 av parfymøren Jacques Fiori fra Robertet, grupperes sammen med Palais Jamais og Shaal Nur som en trio av mørke, harpiks- og trebaserte dufter fra linjens første tiår.

Gjennom det meste av sin historie var Etro familiedrevet, med Kean Etro som ansvarlig for herrekolleksjonene og Veronica Etro for damekolleksjonene. Det endret seg i 2021, da L Catterton kjøpte en andel på 60 % i en avtale som verdsatte selskapet til rundt 500 millioner euro [3]. Året etter utnevnte Etro Marco De Vincenzo til kreativ leder for dame-, herre- og hjemkolleksjonene – den første formgiveren utenfor grunnleggerfamilien til å inneha rollen [3].

Familiens engasjement opphørte i desember 2025. Den 19. desember 2025 solgte grunnleggerfamilien sin minoritetspost og fullførte dermed sin uttreden fra selskapet, mens L Catterton beholdt kontrollen med en post som var utvannet til omkring 51 % [3].

I 2018 leverte en tidligere ansatt, Kim Weiner, inn et søksmål til New York State Supreme Court med påstander om diskriminering på arbeidsplassen på grunn av rase, kjønn og alder [3].

Etro er et aktivt globalt hus med hovedkontor i Milano. Parfymelinjen er fortsatt i produksjon og salg, og merket fortsetter under L Cattertons eierskap med Marco De Vincenzo som kreativ leder etter grunnleggerfamiliens avgang mot slutten av 2025 [3].