Casamorati

Casamorati er et italiensk parfymehus med røtter i Bologna på 1800-tallet, som i dag eksisterer som en underlinje til nisjeparfymøren Xerjoff. Den opprinnelige parfymefabrikken ble grunnlagt av Claudio Casamorati, som registrerte det doble C-varemerket som fortsatt kjennetegner merket, den 17. april 1888 [1]. Etter å ha blomstret inn i det tidlige 1900-tallet stengte huset på grunn av økonomiske vanskeligheter omkring midten av århundret og forsvant fra markedet i omtrent seksti år før Xerjoff kjøpte rettighetene og gjenopplivet det i 2009 [3].

Den moderne linjen markedsføres aktivt, med nye parfymer lansert så sent som i 2024. Den posisjonerer seg som en gjenoppliving av en arv og kombinerer navnet Casamorati og dens visuelle identitet med moderne nisjeparfymeri under eierskap av Xerjoff Group S.p.A.

⚑ Tynnere kildegrunnlag. Artikkelen bygger i stor grad på merkets egne opplysninger (T2–T3). Glowpedia søker uavhengige kilder.

Claudio Casamorati grunnla parfymefabrikken C. Casamorati — La Fabbrica di Profumi C. Casamorati — i Bologna på 1800-tallet og fremstilte parfymer og badesåper under Belle Époque. Den doble C-logoen som han registrerte i 1888, ble, ifølge husets egen fortelling, «synonymt med eleganse og kvalitet» etter hvert som virksomheten fikk internasjonal anerkjennelse for sine parfymerte varer.

Den tidlige historien rommer en ofte sitert kongelig episode. Under Grande Esposizione Emiliana i Bologna i 1888 kom dronning Margareta av Savoia — Italias første dronning — over Casamoratis parfymer og overrakte en gullnål til grunnleggeren, og skal etter sigende ha sagt at hun ikke kunne innlede morgenene sine uten hans duftende produkter [1]. Anekdoten er fortsatt en del av merkets markedsføring i dag.

Huset blomstret inn i det tidlige 1900-tallet, men ble rammet av økonomiske problemer som førte til at det stengte omkring midten av 1900-tallet, hvoretter parfymene forsvant fra markedet i over seks tiår [1]. I 2009 kjøpte Sergio Momo — en Torino-basert kunstner og formgiver som hadde vært med på å grunnlegge parfymeselskapet Xerjoff sammen med Dominique Salvo i 2007 — Casamoratis hvilende rettigheter og reetablerte det som en underlinje innenfor Xerjoff-gruppen, og gjenskapte den opprinnelige flakongen og logoen [3].

Under Xerjoff vokste linjen jevnt. Mefisto kom i 2009, og Lira, som en redaksjonell kilde beskriver som gjenopplivingens gjennombruddskomposisjon, fulgte i 2011 [3]. De sist dokumenterte lanseringene, Quattro Pizzi og Levar del Sole, kom i 2024 og ble beskrevet som et generasjonsskifte blant parfymørene [3].

Casamorati eies av Xerjoff Group S.p.A., det italienske parfymeselskapet som gjenopplivet det. Xerjoff selv ble grunnlagt i 2007 i Torino av Sergio Momo og Dominique Salvo [2]. Kildene er uenige om hvilken by som skal forbindes med Casamorati: husets egen fremstilling og forhandlertekster plasserer dets identitet i Bologna, stedet for den opprinnelige fabrikken [5], mens morselskapet har sitt hovedkontor i Torino [2]. De to er ikke så mye i konflikt som forskjellige i omfang — det historiske hjemmet og merkeidentiteten ligger i Bologna, mens dagens virksomhet finnes hos Xerjoff i Torino.

Ifølge tekst fra huset selv «gjenskaper» linjen «historien om dette strålende duftehuset grunnlagt i Italia mellom 1700- og 1800-tallet, med intensjonen om å verne den historiske og kunstneriske arven fra den glamorøse Art Nouveau-epoken» [5]. Momo har beskrevet prosjektet som et forsøk på å «ta tilbake Casamorati» og «verne denne delen av Italias glamorøse arv» [4]. Gjenopplivingen holder enkelte dufter nær sine hundreårige oppskrifter samtidig som andre blandes med moderne parfymeteknikker, og den henter visuelle trekk fra Liberty-epoken, eller den italienske Art Nouveau-estetikken — og bevarer den doble C-kartusjen og flaskens silhuett med romersk søyle.

I markedstermer sitter Casamorati som det en reportasje kalte «den lettilgjengelige inngangen til Sergio Momos Xerjoff-univers», med sine konsentrasjoner av eau de parfum og priser satt under Xerjoffs hovedsortiment. Redaksjonell dekning beskriver stilen som fyldig, teatralsk og varmt krydret — en bevisst italiensk maksimalisme stilt opp mot de mer stramme tendensene i fransk nisjeparfymeri, som appellerer til samlere som tiltrekkes av det uttrykket.

Alle linjens parfymer tilbys som eau de parfum. Blant de mer kjente komposisjonene finnes Lira (2011), en søt, fruktig blanding bygget rundt blodappelsin, bergamott og vanilje; Mefisto (2009), en maskulin cologne; og 1888, en arvmarkering vevd av nellik, safran, rose, ambra og sandeltre. Andre lanseringer inkluderer La Tosca, en chypre floral oppkalt etter Puccinis opera fra 1900, og Dolce Amalfi, en middelhavskrydret oriental. Navngivningen spiller ofte på operakultur, i tråd med Bolognas operatradisjon.

Casamorati er aktivt. Som en underlinje til Xerjoff har det blitt markedsført kontinuerlig siden gjenopplivingen i 2009 og har dokumenterte lanseringer så sent som i 2024, distribuert internasjonalt via nisjeparfymeforhandlere [3]. Denne moderne skikkelsen skiller seg fra det opprinnelige huset, som var i drift fra 1888 frem til sin stengning midt på 1900-tallet og lå nedlagt i rundt seksti år før Xerjoff gjenopprettet det.