Bienaimé 1935

Bienaimé 1935 er et fransk parfyme- og skjønnhetshus med hovedsete i Paris. Det ble grunnlagt i 1935 av Robert Bienaimé, en kjemiker og parfymør som tidligere hadde ledet huset Houbigant [3]. Det opprinnelige selskapet la ned virksomheten i tiårene etter andre verdenskrig, og navnet lå ubrukt i en lang periode inntil Cécilia Mergui, en samler av Art Déco-gjenstander, kjøpte det hvilende varemerket i 2019 og relanserte det i november 2021 [12][15].

Det gjenopplivede huset presenterer seg som et møte mellom klassisk fransk parfymeri og bærekraftig, påfyllbar design. Produktene – eaux de parfum, såper, balm, lys og skjønnhetstilbehør – produseres i Frankrike og Belgia og selges på nett, gjennom husets egen butikk i Paris og via omkring 119 forhandlere i Europa, Nord-Amerika og Asia-Stillehavsområdet. I enkelte tidlige dokumenter opptrer selskapet under navnet Parfum de Bienaimé [10].

Robert Bienaimé ble født i 1876 og studerte i Paris, der han tok eksamen som kjemiingeniør før han gikk inn i parfymeribransjen. Ifølge selskapet begynte hans kall i 1909, da han møtte Paul Parquet, mesterparfymøren bak Houbigant, som ansatte ham til tross for at han var ny i yrket. I sin tid hos Houbigant tilskrives Bienaimé Quelques Fleurs, som på husets historikkside beskrives som den første ekte blomsterbukett-parfymen og huskes for en uvanlig syrinakkord bygd på aldehyder. Huset selv daterer denne skapelsen til 1912, mens Wikipedia plasserer den i 1910 [4][10].

Etter at Parquet døde i 1916, overtok Bienaimé ansvaret for Houbigants parfymeri og ble værende inn i det tidlige 1930-tallet, der han bygde ut katalogen med dufter som Mon Boudoir og Le Temps des Lilas. Deretter forlot han huset for å starte sitt eget – utløst, ifølge selskapets grunnleggerprofil, av en nær medarbeiders plutselige død – og varemerket Bienaimé ble etablert i 1935, med hovedkontor i Paris' forsteder. Opplysningene spriker om hvor mange dufter som ble lansert det første året: historikksiden nevner fire – Éveil, Fleurs d'Été, La Vie en Fleurs og Vermeil – mens husets egen grunnleggerprofil viser til fem, og Wikipedia lister opp seks, med tillegg av Sur les Aimes og Cuir de Russie [3][10]. Ved siden av parfymene bygde Bienaimé opp en kosmetikklinje med toningskremer, pudder, leppestift og neglelakk for den velkledde kvinnen på 1930-tallet. Kolleger husket ham som en raus person, og selskapet bemerker at en duft, Jours Heureux, fikk navnet sitt med tilknytning til partneren hans Marie-Louise.

Ved siden av sitt eget hus hadde Bienaimé en fremtredende plass i bransjen og var ved flere anledninger leder for Frankrikes nasjonale parfymeriorgan, Syndicat National de la Parfumerie, mellom 1923 og 1942 [3].

Opplysningene om det opprinnelige selskapets slutt er ikke samstemte. Husets historikkside sier at navnet etter Bienaimés død i 1960 «ble lagt i dvale» i flere tiår før det ble vekket til live igjen. Wikipedia, som viser til en parfymehistorisk kilde, angir at det opprinnelige huset allerede hadde gått under i den senere delen av 1940-tallet – noe som plasserer den kommersielle nedleggelsen lenge før grunnleggeren døde [10]. Uansett hvilken lesning man velger, var merket inaktivt i omkring seksti år.

Det moderne kapittelet begynte med et tilfeldig funn. Selskapet forteller at Cécilia Mergui, lenge entusiast for Art Déco-design og samler av gjenstander og møbler fra perioden, kom over en påfyllbar pudderdåse fra Bienaimé mens hun surfet på en nettside for antikviteter; grepet av dens tidstypiske utseende og gjenbrukbare konstruksjon undersøkte hun huset og bestemte seg for å gjenopplive det. Hun ervervet varemerket i 2019 og relanserte det i november 2021 med tre eaux de parfum – Vermeil, Jours Heureux og La Vie en Fleurs – sammen med såper og en kroppsbalm [15]. En flaggskipsbutikk åpnet i 2022 på 30 Rue Saint Roch i sentrale Paris, formgitt av studioet Paul de Saint Maur.

Etter ervervet i 2019 eies varemerket av Cécilia Mergui [12]. Ingen morselskap eller eierkonsern er oppgitt i de tilgjengelige kildene, og huset lister ingen søstervaremerker.

Bienaimé 1935 bygger sin holdning rundt bærekraftig design og åpenhet. Selskapet sier at det «forener sin kjærlighet til skjønnhet med planeten», og manifestet er lagt opp som en rekke ordspill på navnet: Bien...fait (velgjort), Bien...fondé (velbegrunnet), Bien...veillant (omtenksomt) og Bien...aimé (velelsket). Under disse overskriftene forplikter selskapet seg til påfyllbare parfymeflasker og gjenbrukbar ytteremballasje ment som dekorative gjenstander, til full åpenhet om ingredienser og metoder, og til nært samarbeid med franske håndverkere. Formspråket lener seg åpent mot 1930-tallet. Mergui har sagt at huset står i takknemlighetsgjeld til Art Déco, og at estetikken var sentral for prosjektet fordi «påfyllbare produkter ofte ikke er vakre», mens «på 1930-tallet var gjenstandene like mye dekorative som funksjonelle» [11].

Selskapet er åpent om sine ingrediensvalg. På ingredienssiden sin medgir det at enkelte stoffer som anses kontroversielle – det nevner konserveringsmiddelet BHT – forekommer i resepturene der man ikke har funnet noe tilfredsstillende alternativ, og sier at man forventer at leverandørene faser ut slike ingredienser innen kort tid [6]. Posisjonert i luksussegmentet av nisjeparfymemarkedet ligger linjens referansepriser rundt 145 til 165 euro for en eau de parfum på 75 ml, med rimeligere refiller. Selskapet beskriver også en veldedighetsdel, der man donerer produkter til en forening som bruker skjønnhets- og velværetjenester for å hjelpe kvinner i vanskeligheter.

Det nåværende sortimentet dreier seg om eau de parfum – deriblant Vermeil, Jours Heureux, La Vie en Fleurs, Fleurs d'Été og Vesprée – og strekker seg til duftlys, håndkrem, kroppsbalm og tilbehør. Relanseringsduftene ble hentet fra varemerkets arkiv og bearbeidet for et samtidig publikum av utenforstående parfymører, med enkelte dufter tilskrevet neser som Patrice Revillard og Marie Schnirer.

Et kjennetegn er den påfyllbare flasken. Selskapet sier at parfymeflakongene kan fylles på i det uendelige, med økodesignede aluminiumsrefiller, slik at originalhylsteret beholdes i stedet for å kastes. Huset legger vekt på fransk produksjon: glassflaskene lages i Normandie av Waltersperger, en glassmester som innehar Frankrikes merking Entreprise du Patrimoine Vivant («levende kulturarvsbedrift»), parfymen produseres i Grasse, flytende såpe og kroppsbalm i Sør-Frankrike, og fast såpe og leppebalm i Belgia [12]. Selskapet oppgir at man ikke tester produktene sine på dyr.

Dekningen av relanseringen har i stor grad kommet fra nisje- og designpressen. UpscaleLiving Magazine laget et reportasje om det gjenopplivede huset i 2022, og en bransjeartikkel om emballasjen og den franske produksjonen ble spredt gjennom bransjekanaler samme år. Parfymesiden Fragrantica publiserte flere tekster om comebacken og om enkelte dufter, og franske medier som FashionNetwork rapporterte om varemerkets tilbakekomst. Ingen formelle utmerkelser er dokumentert i de tilgjengelige kildene.

Bienaimé 1935 er et aktivt selskap. Det driver en nettbutikk, en flaggskipsbutikk i Paris og, ifølge sin egen butikksøker, omkring 119 forhandlere internasjonalt, fordelt på Frankrike, Italia, Storbritannia – deriblant Liberty og Fortnum & Mason – øvrige Europa, Nord-Amerika og Asia-Stillehavsområdet. Den siste daterte aktiviteten i kildene er en artikkel i varemerkets journal publisert i september 2024. Den nåværende virksomheten er den gjenopplivede enheten som har vært i drift uavbrutt siden relanseringen i 2021, atskilt fra det opprinnelige huset som la ned virksomheten midt på 1900-tallet.